Stasjonspark
Stasjonspark er et parkanlegg tilknyttet en jernbanestasjon. Stasjonsparkene ble anlagt på samme tid som stasjonene og var en del av jernbanens arbeid med stasjonsutvikling[1].
Søk på "stasjonspark" i DigitaltMuseum gir mer enn 25 treff.
Jernbanens hageanlegg og stasjonsparker[rediger | rediger kilde]
Den første plantebestilling fra jernbanen i Norge er datert 13. mai 1861, da botanisk hage på Tøyen fikk en bestilling på 75 eiketrær, ti kastanjetrær, 30 svarthyll og 200 busker. Det ble fra starten av forutsatt at jernbanen ikke skulle skjemme naturen den kjørte igjennom. Ny vegetasjon skulle plantes der planter var fjernet, og i 1862 ble gartneren Carl Heinrich Kaiser (f. 1834 i Sverige og senere slottsgartner i Kristiania frem til sin død i 1915) ansatt ved Hovedbanen i Christiania for å planlegge hageanleggene ved jernbanestasjonene. Arbeidene hans var til synlig inspirasjon for stasjonsbyenes hager.
Jernbanens parkanlegg ble etablert i hagestiler som var populære da stasjonene ble bygget. Landskapsstilen dominerte.
I 1869 søkte stasjonsmesteren ved daværende Høn stasjon på Drammenbanen om myndighetenes tillatelse til å anlegge en hage ved stasjonsbygget. Det fikk han, på betingelse av at han selv utførte arbeidet og bekostet alle utgifter. I dag er linjen ombygget, og Høn uten bebyggelse og betjening. Det finnes ingen spor etter stasjonsmesterens hageanlegg. Ellers på Drammensbanen var Skøyen stasjon kjent for et særlig fint hageanlegg, fordi kong Haakon brukte denne stasjonen når han skulle til og fra Bygdøy kongsgård.[2]
Forenkling og avvikling av stasjonsparkene[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Etter 2. verdenskrig ble NSBs arbeid med stasjonsparkene nedprioritert og etter hvert avviklet helt. I denne prosessen ble forseggjorte stasjonsparker først forenklet, og senere fjernet helt. Mange ble lagt under asfalt.
Dagens situasjon (per 2025)[rediger | rediger kilde]
Noen operative stasjoner har blomsterbed og rabatter. Disse blir i regelen vedlikehold av eksterne entreprenører. Sandvika stasjon på Drammenbanen er et eksempel på en en slik stasjon.
Flere stasjonsparker regnes som verneverdige kulturminner[3]. Noen parker er fredet sammen med stasjonens bygninger eller sammen med banen de ligger ved. Ved Garnes stasjon på Gamle Vossebanen og ved Krøderen stasjon på Krøderbanen ligger to eksempler på fredede stasjonsparker.
I nyere tid er flere stasjonsparker blitt reetablert eller restaurert. Tre eksempler er ved Arna gamle stasjon på Gamle Vossebanen (reetablert i 2023) [4], ved Koppang stasjon på Rørosbanen (restaurert i 2010) og Katterat stasjon på Ofotbanen (restaurert i 2005).[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Christian Wesenberg: Stasjonsmiljø, Norges statsbaner, Eiendomsdivisjonen 1995, hentet 14. desember 2012.
- ↑ «Hager i NSB». Byggekunst (5): 353. 1979.
- ↑ Landsverneplan for jernbanen, Jernbaneverket 2012, hentet 14. desember 2012
- ↑ Gubberud, Ivar med flere (1. desember 2023). «Stasjonsparken på Arna stasjon». På Sporet (197): 6–15.
- ↑ By, Aasen, Marit, Bjørg Eva (2023). «Grønne perler langs et spor, jernbanens stasjonsparker». Norsk Jernbanemuseum Årbok 2023. Hamar: Jernbanemuseets Venner og Norsk jernbanemuseum. s. 37–48. ISBN 978-82-92048-30-6.