Søkeresultater

…et. Det er to versjoner, en eldre og kort og en yngre, lengre versjon, som i moderne utgaver vanligvis blir trykt som én saga. Baglersagaene er [[samti …. Den fullstendige versjonen av den ynge versjonen er tapt, men den finnes i en avskrift av [[Peder Claussøn Friis]] fra slutten av [[1500-tallet]]. …

…ndur Brestisson]] i [[Sandvík]] på Færøyene, laget av [[Hans Pauli Olsen]] i 2006.]] …r på Færøyene fra øyenes første bebyggelse til omkr. 1050».<ref>Rolf Grieg i etterord til ''Sigmund Brestessons saga'', sitert etter 1988-utgaven</ref> …

|land = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under ---> |<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer ---> …

…er [[svensk]]. [[Olav den hellige]] fra [[Norge]] er en betydelig hendelse i fortellingen. …gutaerne som en motivering til hvorfor de skulle følge den svenske kongen i forsøket på å styrte innehaveren av Visborgs festning. Da ble teksten fo …

…ppe for betydelige politiske hendelser i [[England]] gjennom sin eksistens i to millennier. Byen har et mangfold av historiske attraksjoner, hvor katedr …nferior]], og senere for kongerikene [[Northumbria]] og [[Jorvik|Jórvík]]. I [[middelalderen]] vokste York som en betydelig senter for handel med [[ull …

| navn = Slaget i Hafrsfjord | underskrift = Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord slik [[Ole Peter Hansen Balling]] forestilte seg det …

|region = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under ---> |land = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under ---> …

'''Harald I Hårfagre''', '''Harald Halvdanson''' eller '''Harald Luva''' ([[Norrønt ( …[[Viken (historisk område)|Viken]].<ref>Bandlien, Bjørn: «Harald Hårfagre» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 31. juli 2023 fra [https://snl …

tittel=Konge i Norge| navn2=Olav I Tryggvason| …

…tologi]], er det av de tre store litterære sykluser som er tilbakevendende i [[middelalderens litteratur]]. …nd og Cornwall til området at etter hvert bodde det så mange [[britonere]] i regionen at den fikk navnet [[Bretagne]] etter dem.]] …

…ford University Press, side 154</ref> i tiden kjent som den varme perioden i [[middelalderen]]. Den [[Den norrøne bosetningen på Grønland|utvandrede …over hele verden, og klimaforholdene var sannsynligvis høyst forskjellige i ulike regioner. …

…be asexual |work=New Scientist |accessdate=11. november 2007 }}</ref> og, i noen tilfeller, mangelen på interesse for seksuell aktivitet.<ref>[http:// …ere et romantisk forhold med partner(e). Aseksuelle kan også velge å delta i seksuell aktivitet, selv om de ikke opplever seksuell tiltrekning eller sex …

[[Fil:Rökstenen 1.JPG|thumb|Röksteinen i Sverige med norrøn runeskrift]] …n ærefull plass, ikke bare for den første skriftkulturen i [[Norden]], men i [[Europeisk litteratur|verdenslitteratur]]en generelt. Viktigst av det som …

'''Høymiddelalderen''' i europeisk historie var en periode som varte fra ca. 1050 til 1300. Høymidd …kningsøkningen for at økonomien nådde et vekstnivå den ikke ville se igjen i noen områder før på begynnelsen av [[1800-tallet]]. Denne trenden ble sn …

…en gode|Magnus]] (1024–1047)<br />[[Ulvhild av Norge]], f. 1020 i Borg, d. i Saksen 24. mai 1071; g. m. [[Ordulf av Saksen]] (1020–1072) | fest = [[29. juli]] ([[Olsok]]) og [[10. juli]] i Sør-Tyskland …

…l-ṣudūr va āyat al-surūr dar tārīkh-i āl-i saljūq | publisher = Intishārāt-i Asāṭīr | location = Tihrān | year = 1385 | isbn = 9643313662 }}</ref> |land = <!--- For bruk i autokategorisiering. For valg som kan brukes, se under ---> …

…r mot de nordiske kongedømmene. I øst var Novgorod en viktig by for handel i Rus eller Kievriket som utviklet seg på 1200-tallet. Alle disse rikene had …valiseringer om overherredømme over nordområdene førte til at statsmaktene i slutten av [[høymiddelalderen]] kom frem til avtaler seg imellom. Avtalene …

|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer ---> |hending3 = [[Folkekammervalget i DDR 1990|Frie valg]] …

…s. 125–202.</ref> samtidig var det bosetninger påvirket av mykensk kultur i [[Levanten]]<ref> van Wijngaarden (2002), Part II: The Levant, s. 31–124; …om utviklet rigide hierarkiske, politiske, sosiale og økonomiske systemer. I spissen for bronsealderens krigeraristokrati sto kongen, kjent som en ''wan …