Rolf Günther (SS-offiser)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Günther

Rolf Günther (født 8. januar 1913 i Erfurt; død august 1945 i Ebensee) var en tysk SS-Sturmbannführer og fra 1941 stedfortreder til Adolf Eichmann i avdeling IV B4 (Auswanderung und Judenangelegenheiten) i Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Avdelingen inngikk Amt IV også kjent som Gestapo.[1][2][3] Günther var samtidig leder for seksjon A innenfor IV B4.[4] Günther sendte telegram til Norge 25. november 1942 om deportasjon av jødene i Norge: "at avsendte jøder mister sitt statsborgerskap idet de forlater norsk jord og at den norske regjeringen etter dette dette ikke stiller spørsmål om enkelt-jøder". Telegrammet hadde nærmere instruks om hvilke jøder som skulle deporteres (ikke jøder i blandingsekteskap og Mischlinge) og hva de skulle ha med seg av klær, mat og utstyr.[5][6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble som 16-åring medlem av SA i 1929 og meldte seg inn i NSDAP i 1931. I 1937 gikk han fra SA til SS.

Hans bror, Hans Günther, var leder for sentralkontoret for jødespørsmål i riksprotektoratet og organiserte deportasjonene fra Böhmen-Mähren, en av lederne for Holocaust i Riksprotektoratet.[7]

Rolf Günther tok sitt liv i amerikansk varetekt i august 1945.[7]

Holocaust[rediger | rediger kilde]

I 1942 arbeidet han med å skaffe blåsyre (Zyklon B) til gasskamrene i Polen, slik det ble dokumentert av Kurt Gerstein.[7] Zyklon B skulle erstatte eksos i gasskamrene i drapsanleggene under Aksjon Reinhardt. Gerstein saboterte den konkrete bestillingen fra Günther. Våren 1943 bestilte Günther en stor mengde Zyklon B til reservelager i Auschwitz og Oranienburg der kjemikaliet skulle brukes til å drepe de internerte.[8][9][10]

Hannah Arendt, som var til stede under rettssaken mot Eichmann, antok at Günther ble involvert i utryddelsesleirene på eget initiativ og ikke via Eichmann.[8][9][10]

Rolf Günther var Eichmanns og Wislicenys assistent ved deportasjon av jødene fra Salonika i 1943.[7] Günther og en håndfall andre av Eichmanns langvarige medarbeidere ble med til Budapest i mars 1944 da jødene skulle deporteres fra Ungarn til Auschwitz.[8][9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Poliakov, L. (1949): Eichmann. Administrator of Extermination. Commentary 8 (1949): 439.
  2. ↑ Lozowick, Y. (2005). Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil. Bloomsbury/A&C Black.
  3. ↑ Goshen, S. (1981). Eichmann und die Nisko-Aktion im Oktober 1939. Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, 27, 74-96.
  4. ↑ Browning, C. (2014). The origins of the final solution. Random House, s.378.
  5. ↑ Kolloen, Ingar Sletten (2022). Nå må vi tåle alt. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205565548. 
  6. ↑ Tangestuen, Mats (2023). Krigen, holocaust og hjemmefronten. Oslo: Dreyers forlag. ISBN 9788282656658. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Potthast, J. B. (2002). Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag: Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus. Campus Verlag.
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 Brayard, Florent (2008). «“Grasping the Spokes of the Wheel of History”: Gerstein, Eichmann and the Genocide of the Jews». History and Memory. 1. 20: 48–88. ISSN 0935-560X. doi:10.2979/his.2008.20.1.48. Besøkt 31. mai 2021. 
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 «Eichmann Trial - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 31. mai 2021. 
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. s. 115. ISBN 8253020139. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Rolf_Günther_(SS-offiser)&oldid=321362»