Raymund Pérault
| Raymund Pérault |
|---|
Raymund Pérault også kalt Peraudi (født 28. mai 1435 i Surgères, bispedømmet Saintes i Frankrike, død 5. september 1505 i Viterbo i Italia) var en av Den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var avlats- og korstogskommissær. Han hadde gjennomført avlatskampanjer også i Skandinavia. Han var også kansler av Østerrike, og ble biskop av Gurk i Østerrike, skjønt lot det antagelig administrere ved en stedfortreder.
Han ble kreert til kardinal den 20. september 1493 av pave Alexander VI, med Santa Maria Nuova in Cosmedin som tittelkirke.
Trass sitt opphav ble han i samtiden ansett som "tysk" kardinal.
Hans virke innledet en ny utvikling i avlatens historie. Dette gjaldt i særdeleshet avlaten for sjelene i skjærsilden. Ifølge den pavelige bulle "Salvator noster" (4. august 1476), som han muligens selv var medforfatter av og uansett støttet sterkt opp under, kunne ved vinnes avlat til fordel til de avdøde i skjærsilden i kraft av den pavelige nøkkelmakt. I den følgende diskusjon preget Pérault den fremtidige teologiske forståelse med sin lære om de fire nåder (gratia iubilei; gratia confessionalis; indulgentia plenaria pro animabus in purgatori; participatio in suffragiis ecclesie universalis). Péraults verker Summaria declaratio, Avisamenta og Modus promerendi indulgentias ble retningsgivende for senere avlatsinstruksjoner, også for Mainz-erkebiskopen Albrecht von Brandenburgs Instructio summaria i 1517, som også fikk usedvanlig stor spredning ved hjelp av boktrykkerkunsten.
Referanser[rediger | rediger kilde]