Randi Evensmo
| Randi Evensmo |
|---|
Randi Evensmo (født Schreiner) (1910–2009)[1] var en norsk journalist, redaktør, lærer og sakprosaforfatter. Etter andre verdenskrig var hun i seks år sekretær i Statens Filmkontroll.[2][3]
Som ung kom hun inn i et sosialistisk miljø der Kyrre og Rachel Grepp var sentrale skikkelser. Fra 1935 frem til begynnelsen av andre verdenskrig arbeidet hun i Norsk Film[4] som redaktør for Norsk Filmblad.[5][6] Fra 1936 var hun også kasserer i Kommunale Kinomatografers Landsforbund (KKL) – det senere Film & Kino.[7][5] Etter at Norge var blitt okkupert av tyskerne i 1940, sørget tyskerne og de norske nazistene for å nazifisere hele den norske filmbransjen, og avsette nordmenn som ikke støttet okkupantene. I 1941 var Randi Evensmos karriere i filmbransjen midlertidig over.[7][8] Hun sørget imidlertid for å ta hånd om KKLs arkiv, slik at det ikke skulle kunne komme til nytte for nazistene.[7]
I 1938 hadde hun giftet seg med Sigurd Evensmo[5], og ekteparet var aktive i motstandskampen under andre verdenskrig. I 1942 ble Sigurd Evensmo tatt til fange av okkupasjonsmakten, og i første omgang dømt til døden. Dødsdommen ble imidlertid ikke satt ut i livet, og etter 22 måneder i Grini fangeleir ble han løslatt.[9] At han unngikk henrettelse, og til sist ble løslatt, skyldtes at Randi Evensmo gjennom hele perioden iherdig hadde troppet opp hos den fryktede Gestapo-lederen Wolfgang Fehmer og klart å overbevise ham om at hennes mann overhodet ikke hadde deltatt i noe illegalt arbeid. Underveis hadde Sigurd Evensmo to ganger nær blitt sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, og det hadde også vært en overhengende risiko for at han skulle bli henrettet.[9] I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble Randi Evensmo stevnet som vitne av forsvarerne til Fehmer, for å fortelle hvordan Fehmer hadde «hjulpet hennes mann».[10][11] I erindringsboken hun utga mange år senere, fortalte Randi Evensmo om hvor ubehagelig hun syntes det hadde vært å måtte stille som forsvarets vitne i Fehmer-saken.[11][12][2]
Etter krigen ble hun våren 1945 gjeninsatt i stillingen som sekretær i Statens filmkontroll[5], og etter noen år der var hun en periode hospitant som filmklipper i produksjonsselskapet ABC-Film.[4] Hun sluttet i Statens filmkontroll i 1951.[5] I 1955 ble hun ansatt som lærer ved Vålerenga skole i Oslo, og i 1961 tok hun lærerskoleeksamen.[3] I 1966 tok hun grunnfag i norsk ved Universitetet i Oslo, og i 1968 tok hun grunnfag i tysk samme sted.[3] Hun var undervisningsinspektør ved Vålerenga skole i mange år.[3]
På begynnelsen av 1980-tallet var hun medlem av redaksjonen i Framtiden i våre henders tidsskrift Folkevett.[13]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1984: Spør du meg – (erindringer), Gyldendal Norsk Forlag[12][2]
- 1988: Peter – en kjærlighetshistorie (biografi), Gyldendal Norsk Forlag – om Kyrre og Rachel Grepps sønn Peter Andreas Grepp, som døde av tuberkulose i 1933, 22 år gammel[14]
Familie[rediger | rediger kilde]
Randi Evensmo var datter av handelsreisende Thomas Konrad Hirsch Schreiner og Augusta Caroline Stoesen.[5][12]
Hun var gift med journalisten og forfatteren Sigurd Evensmo, og mor til blant andre kybernetikeren, økonomen og jazzhistorikeren Jan Evensmo.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Hirsti, Reidar (27. januar 2023). «Sigurd Evensmo». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 6. februar 2024.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «En sterk kvinne gjør opp sitt bo». Telemark Arbeiderblad. Skien. 8. november 1984.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 «75 år : Tidligere undervisningsinspektør Randi Evensmo (---) fyller 75 år 21. desember.». Nordstrand Østre Aker Blad. Oslo. 20. desember 1985.
- ↑ 4,0 4,1 «Hele Norges filmanmelder». Aktuell. 1955. s. 26.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 «EVENSMO, Randi». Studentene fra 1929. (Tryggve Juul Møller). 1954.
- ↑ «For 50 år siden». Film & kino. xx. 1985. s. 41. «Randi Schreiner heter nå Randi Evensmo. Hun var redaktør i Norsk Filmblad fra 1931 til krigen.»
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Evensmo, Sigurd (1967). Det store tivoli : film og kino i Norge gjennom 70 år. Gyldendal.
- ↑ «Sigurd Evensmo - forfatteren av "Englandsfarere"». Urd. 1945. s. 385.
- ↑ 9,0 9,1 Evensmo, Sigurd (1976). Inn i din tid. no: Gyldendal. ISBN 8205089957.
- ↑ «Lauritz Sand var langt inn i døden etter torturering av Fehmer.». Ringerikes Blad. 19. juni 1947. s. 1.
- ↑ 11,0 11,1 Brauteset, Steinar (1986). Gestapo-offiseren Fehmer. Cappelen. s. 139. ISBN 8202092612.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 Evensmo, Randi (1984). Spør du meg-. Gyldendal. ISBN 8205150745.
- ↑ «Redaksjon». Folkevett. 1980. s. 3.
- ↑ Evensmo, Randi (1988). Peter – en kjærlighetshistorie. no#: Gyldendal. ISBN 8205177171.