Rakel Seweriin

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rakel Seweriin
Norges sosialminister
1953–1955
RegjeringTorp, Gerhardsen III
ForgjengerAaslaug Aasland
EtterfølgerGudmund Harlem
Stortingsrepresentant
1945–1969
ValgkretsOslo

Rakel Seweriin (1906–1995) var en Arbeiderparti-politiker fra Oslo. Hun var sosialminister i 2 år 1953–55 (og med det en av de første kvinnelige statsrådene i Norge), og stortingsrepresentant i seks perioder fra 1945 til 1969.[1][2][3][4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp på Eidsfoss, hvor faren var stasjonsmester og mora drev hotell.[5] Hun tok artium i 1926, og deretter utdanning som stenograf.[6] Hun arbeidet som stenograf i Oslo 1929-1942 og som stenograf for Forsvarets Overkommando i London 1942-1945. Under felttoget i Norge i 1940 deltok hun som sykepleier ved Infanteriregiment nr.4 (IR 4) i kampene i Gausdal. Hun var også en av initiativtagerne til utgivelsen av den illegale avisen Fri Fagbevegelse i 1940.[7] I 1945 fikk hun jobb som sekretær i AUF, men ble samme høst valgt inn på Stortinget.[8]

Hun engasjerte seg politisk fra 1929, og var nestformann i AUF 1937-1946. Hun satt i Oslo bystyre 1937–40 og 1945. Hun var leder av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat 1953–63;[9] samtidig var hun medlem av Aps sentralstyre.[10] På Stortinget var hun leder av Sosialkomiteen 1950–53.

Fra november 1953 til januar 1955 var hun statsråd og sjef for Sosial- og helsedepartementet i Oscar Torps regjering,[11] og fra januar til 1. august 1955 hadde hun den samme posisjonen i Einar Gerhardsens tredje regjering.

Kronprinsesse Märtha tok sammen med Claudia Olsen, Rakel Seweriin og statsminister Einar Gerhardsen initiativet til totalforsvarsorganisasjonen Kvinners Frivillige Beredskap som ble stiftet 9. april 1951.[12] Seweriin var nestleder her 1951–61. Fra 1972 til 1973 var hun formann i Oslo Arbeidersamfunn. Hun var styreformann i Landslaget for språklig samling 1963–71.[13]

Hun giftet seg i 1937 med legen Alf Seweriin. I hennes hjembygd Eidsfoss, Holmestrand, finnes Rakel Seweriins vei.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Guri Larsen (1994). «Rakel Seweriin : en kvinne blant 'Einar Gerhardsen og hans menn' : intervju». Materialisten. Oslo. s. 7-41. 
  2. «Rakel Seweriin». Stortinget.no. 
  3. Wiig, Birgit (1984). Kvinner selv : den skjulte Norgeshistorien fra vår nære fortid. Cappelen. s. 37. ISBN 8257403318. 
  4. Hvem er hun?. Cappelen. 1989. s. 299f. ISBN 8202116759. 
  5. Rakel Seweriin (1906-1995); Vestfoldmuseene; Digitalt museum
  6. Studentene fra 1926. Oslo. 1951. 
  7. Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Oslo: Nasjonalbiblioteket. s. 56. ISBN 8279650105. 
  8. Skard, Torild (1980). Utvalgt til Stortinget : en studie i kvinners frammarsj og menns makt. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205120579. 
  9. Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1901-2001. Oslo: Kvinnebevegelsen. 2001. s. 21ff. 
  10. Steen, Reiulf (2003). Ørnen har landet : om Arbeiderpartiets strateger. Oslo: Tiden. s. 109f. ISBN 8210048392. 
  11. «Vår nye kvinnelige statsråd». Urd. Oslo. 1953. s. 13, 26. 
  12. Kvinner i beredskap i 40 år. Oslo: Kvinners frivillige beredskap. 1991. 
  13. Språklig samling på folkemåls grunn. Oslo: Novus. 1979. s. 21. ISBN 8270990485. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata