De konservative prinsippene par excellence er selvrealiserende gjennom personlig ansvar, bevaring gjennom reform, humanisme og klassisk balanse, en fruktbar nostalgi for det permanente bak tingenes evige flux og en sans for historisk kontinuitet. Disse prinsippene skaper frihet, en frihet som ikke er bygget på den infantile trassens kvikksand, men på en grunnmur av etikk og lov.
Å være konservativ betyr altså å foretrekke det kjente fremfor det ukjente, det utprøvde fremfor det uprøvde, fakta fremfor mysterier, det faktiske fremfor det mulige, det avgrensede fremfor det ubegrensede, det nære fremfor det fjerne, det tilstrekkelige fremfor det rikelige, det passende fremfor det perfekte, øyeblikkets latter fremfor utopiens lykksalighet.
