Portal:Astronomi

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Krabbetåken
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006.
Amatørastronomer ved Delawareelven benundrer nattehimmelen under meteorsvermen Perseidene i august 2006.

Amatørastronomi er studier av astronomiske objekter og fenomener som utføres amatørmessig (her i betydningen ikke-yrkesmessig), med eller uten hjelpemiddel. Amatørastronomen har ikke astronomi som primær kilde for sin forsørging men driver med astronomi utelukkende av interesse. Mange amatørastronomer er nybegynnere mens andre har en høy eksamen innen astronomi og/eller arbeider sammen med profesjonelle astronomer. Det er ikke alltid lett å sette et klart skille mellom amatører og profesjonelle innen astronomien, blant annet på grunn av at visse yrkesaktive astronomer påbegynte sin karriere som amatører.

Amatørastronomi assosieres vanligvis med studier av nattehimmelen når de fleste himmellegemer og fenomener er synlige, men det finnes amatørastronomer som også jobber på dagen med blant annet studier av solflekker og solformørkelser. Iblant brukes ikke mer enn det blotte øyet ved nattstudiene, men mange benytter kikkerter, teleskop og andre instrumenter.

Observasjon

Mal:/Utvalgt observatorium/6

Utvalgt bilde

Mal:/Utvalgt bilde/1

Visste du at...
Arkiv over Portal:Astronomi i Portal:Astronomi





1


rediger · flytt · historikk · diskusjon

2



rediger · flytt · historikk · diskusjon

3

... Den Kongelige Kobberstiksamling inneholder over 245 000 tusen verker?

... Sophie Brahe hadde høyere utdannelse og ofte assisterte broren Tycho Brahe i hans forsøk?

... Ole Worm hadde sitt eget museum som senere ble en del av Kongens kunstkammer?

... Thomasine Gyllembourg hadde sin litterære debut da hun var 53 år gammel?

... Rytterstatuen av Christian VKongens Nytorv i København er en kopi fra 1940-tallet?


rediger · flytt · historikk · diskusjon

4

... skoleskipet «Georg Stage» sank i 1905 og at 22 elever druknet?

... Gefionspringvannet er et verk av billedhuggeren Anders Bundgaard?

... Leonora Christina Ulfeldt satt fanget i Blåtårn i 21 år?

... Københavns slaktere solgte kjøtt fra bodene sine på Købmagergade i middelalderen?

... dronning Sophie (1557–1631) anla fiskedammer med karperNykøbing slott?


rediger · flytt · historikk · diskusjon

5


rediger · flytt · historikk · diskusjon

6


rediger · flytt · historikk · diskusjon

7


rediger · flytt · historikk · diskusjon

8

  • ... Danmark har en kystlinje på 7 314 kilometer?
  • ... H.C. Andersen skrev over 200 eventyr, 1 000 dikt, 6 romaner og 50 skuespill?

rediger · flytt · historikk · diskusjon

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (0): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (0): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (0): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Aleksander Wolszczan
Aleksander Wolszczan

Aleksander Wolszczan er en polsk astronom som oppdaget de første ekstrasolare planeter og pulsarplaneter. I 1991 oppdaget han de tre første eksoplanetene, som kretset rundt pulsaren PSR B1257+12 i stjernebildet Jomfruen. Dette planetariske systemet er det første ekstrasolare system (hvis eksistens er bevist) oppdaget i Universet. Oppdagelsen ble publisert i 1992 i Nature, som har betegnet den som en av de 15 mest fundamentale oppdagelser tidsskriftet noensinne har publisert. I 1996 fikk han tildelt Beatrice M. Tinsley Prize av American Astronomical Society.

I solsystemet vårt
Solen slik den ser ut i røntgenstrålingsregionen av det elektromagnetiske spekteret.
Solen slik den ser ut i røntgenstrålingsregionen av det elektromagnetiske spekteret.

Solen er stjernen i sentrum av solsystemet. Jorden og andre objekter (som planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt solen. Den er nesten perfekt sfærisk og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Solen står for mer enn 99 % av solsystemets masse og energien som den utstråler støtter nesten alt liv på jorden gjennom fotosyntese. Solens varme er den drivende kraft i jordens klima og vær, og den står for ca. 1/3 av tidevannseffekter i havet, resten står månen for.

Nåværende månefase
Tredje kvartal
85 % av månens overflate er synlig
18. mars 2025 11:25
Hendelser i historien

Mal:Portal:Portal:Astronomi/I dag

Nyeste artikler

Mal:Portal:Portal:Astronomi/Nye artikler

Kategorier og lenker

Mal:Portal:Portal:Astronomi/Kategorier

Flere portaler