Peder Sørensen (lege)
| Peder Sørensen |
|---|
Peder Sørensen (latinisert: Petrus Severinus, født 1540/1542, død 28. juli 1602) var livlege hos kong Frederik II og Christian IV.
Sørensen ble født i Ribe som sønn av rådmann Søren Jessen og Bodil Sørensdatter. Han ble immatrikulert ved Universitetet i København, studerte senere i Italia, Tyskland og Frankrike. I sistnevnte land ervervet han seg doktorgraden i filosofi og medisin, og vant berømmelse som vitenskapsmann og lege,[1] og ble ofte sitert.[2] Under et opphold i Firenze fullførte han et verk, tilegnet Frederik II, som har gjort ham berømt i legevitenskapens historie: Idea medicinæ philosophicæ, fundamenta continens totius doctrinæ Paracelsicæ, Hippocraticæ et Galenicæ (Basel, 1571).[3]
Hoffmedicus[rediger | rediger kilde]
I 1571 vendte han tilbake til Danmark og ble straks utnevnt til kongelig livlege, med høy lønn og forskjellige forleninger. Denne stillingen beholdt han i over 30 år, og behandlet således Frederik II under dennes dødelige sykdom og ble deretter livlege hos sønnen Christian.
Sørensen selv døde av en pestdepidemi sommeren 1602 og ble bisatt i St. Rochi Kapel i Vor Frue i København.[1] Han etterlot seg en stor formue, samt ektefellen Drude Thorsmede (d. 1610) og to barn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Bricka, Carl Frederik. «61 (Dansk biografisk Lexikon / XVII. Bind. Svend Tveskjæg - Tøxen)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 25. oktober 2020.
- ↑ «Peder Sørensen | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 25. oktober 2020.
- ↑ «1066 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XXII: Spekulation—Søøre)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 25. oktober 2020.