Olaf Tellefsen
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Olaf Tellefsen |
|---|
Olaf Tellefsen (født 26. februar 1909 i Nes ved Flekkefjord, død 17. januar 1990) var en norsk jurist og diplomat.[1][2]
Han var sønn av kjøpmann Tønnes Andreas Tellefsen (1875–1949) og Inger Marie Andersen (1876–1945), og giftet seg i 1946 med Mary-Calvert Mimott Brewer (1917) fra New York City som etterhvert ble tildelt St. Olavsmedaljen. Etter examen artium fra latinerlinjen 1929 og cand.jur. 1933 var han praktikant ved et sorenskriverkontor i Dalane, såvel som ansatt i Lånekassen for jordbrukere og fiskere 1933–1936, dommerfullmektig i Volda 1937 og overrettssakfører en kort tid i 1938 før han tok Utenriksdepartementets aspirantkurs. Han tjenestegjorde blant annet som abassadør til Polen, Israel og Thailand.
Posteringer[rediger | rediger kilde]
- 1938 sekretær UD
- 1939 attaché ved konsulatet i Bordeaux
- 1940 sekretær ved UD i London
- 1941 dommer og lagdommer ved norske sjøfarts-domstoler i England
- 1944 visekonsul i New York City samt krigsadvokat for de norske styrker i Canada og USA
- 1950 byråsjef i UD
- 1951 konsul i Hongkong,
- 1954 generalkonsul i Hamburg
- 1959–1962 ambassadør til Polen
- 1962–1964 ambassadør til Israel, fra 1963 sideakkreditert til Kypros.
- 1964–1970 generalkonsul i Göteborg
- 1970–1974 ambassadør til Thailand, sideakkreditert til Kuala-Lumpur 1970, Rangoon og Manila 1972.
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
- Kommandør av St. Olavs Orden 1971
- Deltakermedaljen
- Haakon VIIs 70-årsmedalje
- Kommandør av den svenske Nordstjerneordenen
- Kommandør av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden 1960
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Tellefsen, Olav i Hvem er Hvem 1973.
- ↑ Olaf Tellefsen, nekrolog i Aftenposten den 5. februar 1990.
Autoritetsdata