Nicolai Andresen

Nicolai Andresen

Nicolai Andresen (født 24. september 1781 i Tønder i Sønderjylland, død 18. november 1861 i Christiania) var en norsk kjøpmann og bankier. Han la grunnlaget for Andresens Bank, som etter mange sammenslåinger nå heter Nordea.

Andresen innvandra til Norge i 1801. Han blei kompanjong i kjøpmann G. F. Hagemanns firma, inntil han i 1809 sjøl blei handelsborger og etablerte egen forretning. Han utvida stadig virksomheten. I 1820 eide han et såpekokeri på Hammersborg, og i 1831 blei han medeier i en gipsornamentfabrikk på Tjuvholmen, en fabrikk som etter hvert også produserte takstein og teglstein. I samband med ei rekke større konkurser i Christiania i 1819–20 fikk Andresen muligheten til å kjøpe seg inn i skip og prøve seg som reder.

I forbindelse med kjøpmannsvirksomheten var det gunstig å drive diskontering av veksler for å finansiere handel. Dette var utgangspunktet for Andresens virke som bankier, noe som i løpet av de to neste generasjonene førte til etablering av Andresens Bank.

Andresen blei valgt til fast stortingsrepresentant i 1824, og han var vararepresentant (suppleant) i 1818, 1821, 1833, 1836 og 1839. Han satt i Christiania bystyre fra 1837 til 1843.

Han var ridder av den svenske Vasaordenen.

Andresen og kona Engel Johanne Christiane Reichborn fikk 11 barn; åtte av disse vokste opp. Alle de seks sønnene fikk framtredende posisjoner:

• Christian Wilhelm Andresen (1811–86) var advokat og høyesterettsassessor;
• Jens Peter Andresen (1818–71) var høyesterettsadvokat og første formann i Den norske Sagførerforening fra 1861;
• Carl Ferdinand Andresen (1824–90) var direktør ved Kongsberg sølvverk;
• Nicolay August Andresen (1812–94) overtok bankiervirksomheten;
• Johan Henrik Andresen (1815–74) overtok kjøpmannvirksomheten;
• Engelhart Andresen (1826–96) dreiv bankiervirksomheten sammen med Nicolay.

Kilder

• Artikkel i Norsk biografisk leksikon, besøkt 2. juli 2013.

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata