Newtons fargehjul
Newtons fargehjul er det vanlige navnet til en sirkulær skive som er malt med fargene til Newtons fargesirkel. Når den blir satt i hurtig rotasjon, vil den se ut som om den har en grå-hvit farge. Dette er en form av fargeblanding og skyldes at det menneskelige øye ikke klarer å reagere raskt nok til å skille fargene i lyset som blir mottatt fra den roterende skiven.
Fenomenet blir brukt til å illustrere at hvitt lys kan oppfattes som at det består av de samme fargene som inngår i regnbuen. Fargehjulet kan derfor sies å ha motsatt effekt av hva et prisme har når det splitter hvitt lys opp i regnbuens farger.[1]
Det er ikke kjent om Newton selv benyttet fargehjul i sine undersøkelser av lysets natur selv om dets effekt var kjent fra mye tidligere. Men det var han som etablerte den første fargesirkel som bestod av syv primærfarger han mente hvitt lys inneholdt. Dette antall var mer basert på en overbevisning om 7-tallets betydning både for farger, musikk og antall planeter, enn resultat fra hans eksperiment med lys.[2]
På begynnelsen av 1800-tallet viste Thomas Young at lys skyldes en bølgebevegelse og at dets forskjellige farger kunne fremkomme ved å kombinere bare tre primærfarger, rødt grønt og blått. Dette var begynnelsen på trikromatisk teori i fargelæren og utgjør grunnlaget for dagens RGB-system for additiv fargeblanding.
Maxwells eksperiment[rediger | rediger kilde]
De første, eksperimentelle undersøkelser av denne teorien ble foretatt av James Clerk Maxwell da han som ung mann var student ved Trinity College ved Universitetet i Cambridge. Han benyttet da et fargehjul som inneholdt kun disse tre primærfargene fordelt over et tilsvarende antall sektorer. Ved å variere størrelsen av disse sektorene, kunne han da blande sammen ulike mengder av disse primærfargene som så ville gi en ny fargenyanse eller kulør når hjulet ble satt i rask rotasjon. På denne måten gjennomførte han kvantitative målinger av blandinger mellom forskjellige farger og etablerte dermed en matematisk formalisme som fremdeles benyttes i dag for å beskrive slike blandinger. I årene som fulgte videreførte han disse eksperimentene sammen med sin kone der det enkle fargehjulet ble erstattet med en mer avansert «lyskasse» hvor de tre primærfargene ble produsert fra de tilsvarende spektralfargene i hvitt lys.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Vitensenteret i Trondheim, Regnbuens farger blir til hvitt, demonstrasjon med Newtons fargehjul.
- ↑ R.S. Westfall, The Development of Newton's Theory of Color, Isis 53 (3), 339-358 (1962).
- ↑ S.J. Williamson and H.Z. Cummins, Light and Color in Nature and Art, J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- YouTube, Newtons Disc - Reverse Rainbow, demonstrasjon med selvlaget fargehjul.
- Medium, Primaries and Measuring Color — Maxwell, websider om farger.