Mstislav I av Kyiv
| Mstislav I av Kyiv |
|---|
Mstislav I Vladimirovitsj den store (kyrillisk skrift: Мстислав Владимирович Великий; født 1. juni 1076 i Turiv, død 14. april 1132 i Kiev, var storfyrste av Kievriket 1125–1132.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mstislav var eldste sønn av Vladimir Monomakh. Mstislav kalles i skandinaviske sageer også Harald, etter sin bestefar.
Eksteskap[rediger | rediger kilde]
I 1095 giftet Mstislav seg med prinsesse Kristina Ingesdatter, datter av kong Inge Stenkilsson den eldre av Sverige. De fikk følgende barn:
- Ingeborg av Kiev, gift med Knud Lavard av Jylland og mor til Valdemar I av Danmark;
- Malmfrid Mstislavsdatter, gift med Sigurd Jorsalfare av Norge og gift andre gang med Erik Emune av Danmark;
- Eupraxia, gift med Alexios I Komnenos, sønn av Johannes Komnenos;
- Vsevolod av Novgorod och Pskov;
- Maria, gift med Vsevolod II av Kiev;
- Iziaslav II av Kiev;
- Rostislav av Kiev;
- Sviatopolk av Pskov;
- Rogneda, gift med Jaroslav av Volynia;
- Xenia, gift med Brjatsjislav av Izjaslavl;
Regjeringstid[rediger | rediger kilde]
Omr Mstislavs regjerungstid er ikke meget kjent. I 1129 la han fyrstedømmet Polotsk øde, og forviste til Bysants dets fyrste David - sønn av Vseslav Brjatsjislavitsj - og flere av hans fettere. Men borgerne av byen Polotsk fordrev så den som Mstslav hadde innsatt som ny fyrste der, hans egen sønn Svjatopolk, og hjemkalte i 1139 sin gamle hersker fra Bysants.
Mstislav førte rundt år 1130 også felttog mot kumanerne og litauerne, of lot sine sønner underkue tsjuderne.
Etter Mstislavs og hans bror Jaropolk IIs død i 1139 utbrøt det en rekke stridigheter om herredømmet i Kiev, mellom Monomakhs etterkommere (Monomakhovitsji) og etterkommerne etter hans gamle rival Oleg av Tsjernigov (Olgovitsji). Dette førte til slutt til Rus' sammenbrudd og fyrstedlmmet Vladimir-Susdals fremvekst under Mstislavs bror Jurij Dolgoruki.
Referanser[rediger | rediger kilde]