Magnus Brahe (1790-1844)
| Magnus Brahe | |||
|---|---|---|---|
| Troskap | Sverige | ||
| Våpenart | Kavaleriet | ||
| Tjenestetid | 1809-1844 | ||
| Enhet | Livregementsbrigadens husarkår | ||
Magnus Brahe (født 2. september 1790 i Östra Ryds församling i Sverige, død 16. september 1844 i Stockholm) var svensk greve, militær og ansatt ved hoffet. Magnus Brahe er for ettertiden særlig kjent som nær medarbeider og venn av Karl XIV Johan.
Han ble generalløytnant 1830, ridder av Serafimerordenen, En af rikets herrar 1831, riksmarskalk 1834.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Magnus Brahe var sønn av Magnus Fredrik Brahe i dennes første ekteskap med hoffrøken friherrinnen Ulrika Catharina Koskull.[1]
Militær, kongens betrodde[rediger | rediger kilde]
Etter studier ved Uppsala universitet begynte hans yrkeskarriere som 19-årig kornett ved livregimentbrigadens husarkorps. Allerede året etter (1810) kunne han titulere seg kabinettskammarherre. Han fikk tidlig en nær forbindelse til kong Karl XIV Johan, som i den gamle høyadelen søkte støtte for seg og sin familie. Det drøyde ikke lenge, før Magnus Brahe var kongens nærmeste venn og han hjalp han i kontakten med politikere og undersåtter – Karl Johan talte dårlig svensk. I 1828 ble han utnevnt til generaladjutant for arméen og tilhørte dermed som kongens rådgiver de styrendes krets.
Ved riksdagen 1828-1830 ble hans innflytelse tydelig. Statsrådene fikk i stor utstrekning vike for kongens oppfatninger, uttrykt av talsmannen Brahe. Brahes store innflytelse gjorde seg gjeldende fremfor alt innen forsvaret, og når det gjaldt utnevnelser – ikke minst geistlige – veide hans ord tungt.
Han avanserte raskt og ble i 1831 En af rikets herrar. Samtidig ble opposisjonen tydeligere. De ledende liberale menn, inspirert av julirevolusjonen i Frankrike, snakket om «Braheväldet» eller «kamarillan», og det diktatoriske enestyret «allenastyrandet» (ofte kjent som «sängkammarregementet») ble kritisert blant annet av Lars Johan Hierta, Magnus Jacob Crusenstolpe og Anders Lindeberg. Karl XIV Johan svarte med å stoppe de politiske motstandernes kritikk gjennom indragningsmakten (pressesensur).
Brahe ble i 1837 innvalgt som medlem nummer 455 av Kungliga Vetenskapsakademien.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Serafimerordenen (1827)
- Sverdordenen, storkorskommandør (1826, kommandør 1822, ridder 1813)
- Karl XIIIs orden, ridder (1829)
- Medaljen i gull for tapperhet i felt (1813)[2]
- En af rikets herrar[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Om Magnus Brahe, fra nettstedet adelsvapen.com
- ↑ ««Magnus Brahe»». Svenskt biografiskt lexikon (SBL). Besøkt 9. mars 2014.
- ↑ Om Magnus Brahe, fra Nordisk Familjebok
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Magnus Brahe, fra Nordisk familjebok (1905)