Magna Graecia

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr. Magna Graecia omfattet Sicilia og Sør-Italia.

Utstrekning[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig brukte romerne navnet Magna Graecia kun om strøket rundt den greske kolonien Graia (Γραία), men etterhvert dekket navnet hele det nevnte området.

Med denne koloniseringen ble gresk kultur eksportert til Sicilia og Italia, og denne forente seg opp gjennom århundrene med den lokale kulturen og den romerske og latinske sivilisasjonen.

Mange av de nye byene ble svært mektige og rike, som Kapuê (Capua), Neapolis (Νεάπολις, Napoli), Subaris (Σύβαρις, Sybaris).

Greske kolonier i Magna Grecia etter dagens italienske regioner[rediger | rediger kilde]

Greske kolonier i Basilicata[rediger | rediger kilde]

Greske kolonier i Calabria[rediger | rediger kilde]

Greske kolonier i Campania[rediger | rediger kilde]

Greske kolonier i Puglia[rediger | rediger kilde]

Greske kolonier på Sicilia[rediger | rediger kilde]

Greske kolonier annetsteds i Italia[rediger | rediger kilde]

På Den italienske halvøy fantes det også i samme epoke enkelte andre greske kolonier, eller byer så å si overtatt av greske bosettere, men nord for det område som betegnes som Magna Graecia.

I dagens Abruzzi:

  • Hatria – Atri (Adriaterhavet er oppkalt etter denne viktige greske havnebyen)

I dagens Emilia-Romagna:

I dagens Molise:

I dagens Toscana:

  • Populonia (gresk bosetting i en opprinnelig etruskisk by)

I dagens Umbria:

Griko[rediger | rediger kilde]

Griko er navnet på et blandingsspråk som forener elementer fra antikkens gresk, bysantinsk gresk og italiensk. En liten grikotalende minoritet finnes fremdeles i Calabria, for det meste i Salento.

Autoritetsdata