MS «Otto Sverdrup»

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen omhandler et skip fra 2002 som opprinnelig het «Finnmarken». For andre skip med navnet «Finnmarken», se pekersiden Finnmarken.
MS «Otto Sverdrup»
MS «Otto Sverdrup» forlater Bremerhaven etter et verkstedopphold.
Generell info
Andre navnMS «Finnmarken» (2002–2021)
SkipstypeMotorskip, Roroskip, Passasjerskip;
Hurtigruteskip (2002–2021)
Ekspedisjons-cruiseskip (2021–2024)
Hurtigruteskip (2024–i dag)
Bygget2002 ved Kleven Verft i Ulsteinvik, Norge
Flaggstat Norge
RegisterNOR
Klasseselskap
DNV
RegisterhavnNarvik (2002–2013)
Tromsø (2013–i dag)
RederiOVDS (2002–2006)
Hurtigruten Group (2006–2021)
HX (2021–2024)
Hurtigruten Norge (2024–i dag)
BetjenerHamburgNordkapp
StatusI rutetrafikk
Kjølstrekking10. november 2000
Sjøsatt15. september 2001
GudmorTorild Skogsholm
Døpt4. april 2002
Jomfrutur6. april 2002
KallesignalLLRY (2002–2009)
LLRY3 (2009–2012)
LDBE (2012–2021)
LDBE3 (2021–2024)
LDBE (2024–i dag)
IMO‑nr.9231951
Tekniske data[a
LengdeLOA: 138,50 m
LPP: 116,60 m
Bredde21,50 m
Dypgående5,15 m
Dybde i riss
7,20 m
Toppfart18 kn (33 km/t)
Hovedmaskin4 × Wärtsilä-dieselmotorer
Hjelpemaskin
2 × akselgeneratorer
1 × Mitsubishi-nødgenerator
Fremdrift
2 × vribare skrupropeller
2 × sidepropeller forut
1 × azimut-thruster akter
YtelseHovedmaskin
2 × 11 340 BHK
2 × 7 560 BHK
Hjelpemaskin
2 × 1 840 hk
Fremdrift
2 × 1 370 hk
1 × 1 650 hk
Tonnasje15 690 BT
5 624 NT
Lasteevne945 DWT
Passasjerer530 pax
Køyeplasser
554 køyer
Kjøretøy55 PBE (som bygget)
0 personbiler (per 2025)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Otto Sverdrup» (IMO: 9231951) er et norsk-registrert hybrid-drevet tidligere hurtigruteskip eid av Hurtigruten Coastal AS (Hurtigruten Norge), og som betjener skipsruten HamburgNordkapp året rundt.[1]

Skipet var byggnummer 292 ved Kleven Verft i Ulsteinvik, og ble opprinnelig levert som «Finnmarken» for det norske rederiet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) den 4. april 2002. Som MS «Finnmarken» var fartøyet det tredje hurtigruteskipet med dette navnet. Forløperne var DS «Finmarken» fra 1912, og MS «Finnmarken» fra 1956 – begge fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes.

Byggeprisen for skipet var omkring 750 millioner kroner.

MS «Finnmarken» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra april 2002 til november 2009, bare avbrutt av verkstedopphold.

Fra 2010 til 2012 var skipet utleid som hotellskip i Australia, og deretter returnerte det til fast rotasjon frem til 2021. I 2020 ble skipet ombygd til ekspedisjons-cruiseskip og overført til Hurtigruten Expeditions (HX), og i 2021 ble det omdøpt til «Otto Sverdrup». Etter et verkstedopphold i januar 2024 ble hun tilbakeført som hurtigruteskip og overført fra HX til Hurtigruten Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skipet ved kai i Bodø, da det bar navnet MS «Finnmarken».

I 1999 begynte rederiet å konkretisere planene om et nytt skip. Etter en ny avtale med samferdselsdepartementet tegnet OVDS i april 2000 byggekontrakt med Kleven verft i Ulsteinvik, med opsjon på to søsterskip. Verftet hadde allerede bygd to av rederiets nyeste hurtigruteskip MS «Nordkapp» og MS «Nordnorge». Kjølstrekkingen fant sted 10. november 2000[2], og 24. januar 2001 ble de første modulene plassert på beddingen. 15. september 2001 ble skipet sjøsatt, og 9. februar 2002 la hun ut på prøvetur.

I Ulsteinvik 4. april 2002 ble OVDS' nye flaggskip døpt «Finnmarken» av samferdselsminister Torild Skogsholm.

Den 6. april 2002 la MS «Finnmarken» ut fra Bergen på et toukers cruise. Hun var innom Orknøyene, Hebridene, Man, Dublin, Southampton, Amsterdam, Hamburg, København, Oslo og Stavanger. Om kvelden 20. april gikk skipet fra Bergen på nordgående på sin første rundtur i hurtigruten, og avløste MS «Lofoten» fra 1964. Natt til 13. november 2004 var MS «Finnmarken» på sørgående fra Ålesund i storm, da brottsjøer skadet en nødutgangsluke ved Stad. Vann trengte inn i skipet, og kapteinen valgte å snu og gå tilbake til Ålesund, selv om situasjonen var under kontroll. Luken ble reparert i Ålesund, og MS «Finnmarken» gjenopptok ruten på nordgående fra Ålesund neste dag.[3]

Den 26. oktober 2009 kunngjorde Hurtigruten ASA at de hadde inngått en utleieavtale for MS «Finnmarken». Hun skulle brukes som hotellskip i forbindelse med utbyggingen av oljefeltet Gorgon i vest-Australia. Kontrakten var på 18 måneder med opsjon på nye 18 måneder, og var verd 135 millioner AUD (omkring 697 millioner norske kroner etter valutakursen i oktober 2009). I forbindelse med kontrakten opprettet Hurtigruten ASA datterselskapet Hurtigruten Pty Ltd, som var kontraktspartner. Skipet skulle bemannes med australsk mannskap, og leieperioden startet i begynnelsen av 2010.[4]

I 2012 kom skipet tilbake til Hurtigruten, hvor hun erstattet MS «Nordstjernen», som gikk sin siste rundtur i Hurtigruten.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Utstyr ved leveransen i 2002[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Finnmarken» hurtigruteflåtens største skip med en tonnasje på 15 690 bruttotonn, 6 113 nettotonn, og lasteevnen var på 945 dødvekttonn. Skipet hadde tre kjøle/fryserom med totalt volum på 790 . Lasting og lossing foregikk med gaffeltruck gjennom en stor sideportbabord side.

Hovedmotorene var fire Wärtsila firetakts dieselmotorer sammenkoblet to og to. Fremre motorer var nisylindrede W9L32 med 5 630 hestekrefter hver, og de bakerste var sekssylindrede W6L32 med 3 780 hestekrefter hver.[5] Oppgitt totalytelse var 18 820 hestekrefter. Fremdriftssystemet var gearet slik at det kunne kjøres i fem forskjellige driftsmoduser med både diesel-elektrisk og konvensjonell mekanisk kraftoverføring. Dette gjorde at én hovedmotor kunne drive begge propellene samtidig. I tillegg hadde MS «Finnmarken» to 1 370 hestekrefters Brunvoll FU 80 LTC 2250 sidepropeller i baugen, og en nedsenkbar 1 650 hestekrefters Ulstein kompassthruster (azimuth-pod) akter. Elektrisk kraft ble produsert av to 2 500 kVA akselgeneratorer, samt en Mitsubishi S6A3-MTPA dieseldrevet nødgenerator. MS «Finnmarken» hadde aktive Blohm & Voss finnestabilisatorer midtskips.

Hospitalskip for Forsvaret[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 ble MS «Finnmarken» sammen med MS «Midnatsol» forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip. Forsvaret kom med spesifikasjoner under prosjekteringen og byggingen, og dekket merkostnadene. Skipet var selvforsynt med vann og elektrisitet, og avfallshåndteringen kunne skje ombord, noe som betød at hun kunne være til sjøs i lange perioder av gangen. På ti dagers varsel skulle skipet være operativt som flytende feltsykehus. Bildekket skulle gjøres om til sykehus, og 70 leger og sykepleiere ville kunne være i arbeid. Som hospitalskip skulle MS «Finnmarken» kunne romme 200 senger i tilfelle krig, krise eller katastrofe, nasjonalt eller internasjonalt.[6]

MS «Otto Sverdrup»[rediger | rediger kilde]

MS «Otto Sverdrup» har 628 køyeplasser fordelt på 285 lugarer, og er sertifisert for 1 000 passasjerer i liten kystfart. Passasjerbekvemmelighetene holder høy standard, med 224 ordinære lugarer, 18 mini-suiter, og 14 suiter. Skipet har åtte dekk som inneholder blant annet bistroer, restaurant og to boblebad og svømmebasseng bak skorsteinen på dekk 7 og et treningssenter og badstu på dekk 8 under skorsteinen.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 210). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata