Longwu-keiseren
| Longwu-keiseren |
|---|
Prinsen av Tang (kinesisk: 唐王, født 1602, død 1646) regjerte som Longwu-keiseren 隆武 av det sørlige Ming-dynastiet fra 1646. Hans personlige navn var Zhu Yujian (朱聿鍵; pinyin: Zhū Yùjiàn). Han nedstammet fra den første keiseren av Ming-dynastiet, Zhu Yuanzhang. Før han besteg tronen hadde han etterfulgt sin far som prinsen av Tang.[trenger referanse] Deres lensområde var i prefekturet Nanyang i provinsen Henan. I 1636 ble han fratatt denne tittelen av Chongzhen-keiseren og satt i husarrest i Fengyang. Hans tidligere tittel ble overdratt til lillebroren Zhu Yumo (朱聿鏌). I 1641 begikk sistnevnte selvmord, da Li Zicheng invaderte Nanyang. Etter Chongzhen-keiserens død i 1644 ble prinsen av Tang satt fri av den etterfølgende Ming-regenten, Hongguang-keiseren.
Da Qing-styrkene inntok Nanjing i juni 1645 flyktet han til Hangzhou. I august samme år lot han seg på oppfordring fra en rekke høyere embedsmenn innsette som Ming-keiser i Fuzhou. Han tok herskertittelen Longwu (隆武; pinyin: Lóngwǔ). Etter en lovende begynnelse, meldte problemene seg. Fujians geografiske beliggenhet i keiserdømmets ytterkant, avskåret fra kjerneområdene av mange fjellkjeder, sammen med den indre splid blant Ming-lojalistene og hans utilstrekkelige tilgang til effekrive militære styrker, innebar at Longwu-keiserdømmet ikke hadde noen fremtid.[trenger referanse] Da Qingstyrkene invaderte Fujian sensommeren 1646, overgav keiserens mektigste forbundsfelle, Zheng Zhilong, seg. Hans sønn, Zheng Chenggong (den berømte Koxinga), trakk seg ut sjøveien.
Longwu-keiseren flyktet unna med sitt nå stadig mindre hoff. Den 6. oktober 1646 ble han fakket og umiddelbart henrettet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lynn A. Struve. The Southern Ming, 1644–1662. Cambridge: Cambridge University Press. s. 641–725.