Lindsey Graham
| Lindsey Graham | |||
|---|---|---|---|
| Senator | |||
| 3. januar 2003– | |||
| Valgkrets | Sør-Carolina | ||
| Forgjenger | Strom Thurmond | ||
| Kongressrepresentant | |||
| 3. januar 1995–3. januar 2003 | |||
| Forgjenger | Butler Derrick | ||
| Etterfølger | J. Gresham Barrett | ||
Lindsey Olin Graham (født 9. juli 1955) er en amerikansk republikansk politiker, jurist og tidligere offiser. Han har vært medlem av Senatet for delstaten Sør-Carolina siden 2003. Han var medlem av Representantenes hus fra 1995 til 2003.
Han har blitt regnet som en av de moderate republikanerne i Senatet, og støttet blant annet Sonia Sotomayors kandidatur til USAs høyesterett. Han har også jobbet med ny energilovgivning sammen med demokratiske senatorer, og støtter en reform av lovgivningen rundt illegale innvandrere.[1][2] Han har sterkt kritisert Tea Party-bevegelsen.[3] Graham har markert seg i Senatet som tilhenger av et sterkt nasjonalt forsvar og for en intervensjonistisk utenrikspolitikk.[2]
Han var venn av John McCain og en McCains viktigste støttespillere under presidentvalgkampen i 2008.[2][4]
Lindsey Graham lanserte seg offisielt som kandidat til presidentvalget i 2016 med en formell kunngjøring i sin hjemby Central den 21. juni 2015[5], etter først uformelt å ha meldt seg på den 18. mai. Han trakk sitt kandidatur 21. desember 2015[6], kort tid før de første primærvalgene fant sted. Han var i begynnelsen sterkt kritisk til Donald Trump som presidentkandidat, men stilte seg bak Trumps politikk etter at denne ble president.[2] Graham støttet også Trump da denne etter presidentvalget i 2020 hevdet at «valget var stjålet». Etter stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021 skiftet Graham mening og uttalte at «nok er nok». [7] Få dager senere ble han verbalt trakassert av tilhengere av Qanon bevegelsen[8].
Han vokste opp i den lille byen Central i Sør-Carolina, hvor foreldrene drev et bevertningssted. Han ble foreldreløs som 21-åring og overtok omsorgen for sin da 13 år gamle lillesøster, som han ble verge for. Han var bartender hjemme i Central mens han studerte jus ved University of South Carolina. Han har drevet egen advokatvirksomhet, og vært både advokat og dommer ved militære domstoler. Han har hatt rang av oberst i luftvåpenreserven.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Leder (26. april 2010): A Dangerous Squabble. The New York Times.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Miller, Lisa (16. september 2018). «The "Little Jerk" Once defined by his loathing for Trump, Lindsey Graham is now all-in for the president. Why?». New York Magazine (på engelsk). Besøkt 11. august 2020.
- ↑ Draper, Robert (4. juli 2010): Lindsey Graham, This Year’s Maverick. The New York Times Magazine. Besøkt 11. august 2020.
- ↑ Amie Parnes (9. april 2008): Lindsey Graham: McCain's 'little jerk'. Politico.
- ↑ Rappeport, Alan (21. juni 2015). «Lindsey Graham Announces Presidential Bid». The New York Times.
- ↑ South Carolina Sen. Lindsey Graham Ends Republican Presidential Bid, NBC News, 21. desember 2015.
- ↑ Lindsey Graham says ‘enough is enough,’ tells Trump ‘hell of a ride’ is over. Independent. Besøkt 8. januar 2021.
- ↑ Lippman, Daniel. «Trump supporters yell ‘traitor’ to Lindsey Graham at airport». POLITICO (på English). Besøkt 15. januar 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
- (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
- (en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
- (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
- (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues