Kommune

Alle de fem bydelene i New York City er fylker som besto av flere historiske kommuner:

  1. Manhattan (New York fylke)

  2. Brooklyn (Kings fylke)

  3. Queens (Queens fylke)

  4. Bronx (Bronx fylke)

  5. Staten Island (Richmond fylke)

I 1898 ble alle de historiske kommunene i de fem fylkene slått sammen til den nye bykommunen New York City, og de fem fylkene ble dermed bydeler i den nye storkommunen. De fem bydelene har derimot fortsatt fylkesstatus i dag.

En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i saker som gjelder området.

Ordet kommune er lånt fra fransk commun, som igjen er dannet av det latinske communis, som betyr «felles».

Historie

På 1800-tallet var begrepet «kommue» brukt om et landområde som fungerte som et eget rettssubjekt. Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett.

Det laveste kommunenivået, også omtalt som primærkommuner, var prestegjeld og delvis også kirkesokn. Også en bybebyggelse med status som kjøpstad fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier. Et ladested hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune.

Over prestegjeldet sto amtet som sekundærkommune. Kjøpstedene hadde en noe friere stilling enn landdistriktene og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte.

Etter innføring av de to formannskapslovene i 1837 ble landet delt inn i formannskapsdistrikt. Én lov gjaldt for bydistrikt og én for landdistrikt. I lovene var begge disse to typene forvaltningsdistrikt omtalt som kommuner. Inndelingen i formannskapsdistrikt på landet tok utgangspunkt i prestegjeldene, delvis også kirkesokn og tinglag. Fra 1863 ble navnet herred brukt om landdistriktene i lovverket, og på 1900-tallet ble «kommue» den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene. Forskjellen mellom bykommuner og landkommuner ble fjernet i lovverket fra januar 1993.

For å skille ulike typer kommuner kunne en bruke ord som soknekommune, herredskommune, amtskommune og fylkeskommune. Skolekommuner, fattigkommuner og bygningskommuner var som regel sammenfallende med herredskommunene.

På slutten av 1800-tallet førte kommunedeling til en rekke nye kommuner, og antallet toppet seg i 1930 med 747 kommuner. Etter 1960 er det blitt færre kommuner. Endrede kommunikasjonsforhold er en viktig årsak til at kommunene kunne bli større rent geografisk. Veinettet er bygd ut og lokaltrafikk er i liten grad basert på sjøveis transport.

Kommuneorganisering i Norge

Fra 1. januar 2024 har antall kommuner vært 357.

I Norge er kommunestyret det øverste politiske organet i kommunen og velges ved kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert fjerde år. Da velger lokalbefolkningen, det vil si kommunens innbyggere, representanter til kommunestyret. Deretter velger kommunestyret ordfører, og den personen kommer som oftest fra det største partiet og har kommunestyrets flertall bak seg. Kommunene har også en administrasjon med fast ansatte. Den administrative sjefen kalles kommunedirektør (tidligere rådmann). Oslo og Bergen har ingen kommunedirektør. Der er det i stedet innført parlamentarisme med et byråd.

Kommunene er pålagt å administrere og utføre ulike oppgaver. Det dreier seg om

Sektor	Arbeidsområder, drift av
Helse og sosial	Primærhelsetjenesten Hjemmehjelp og avlastning Hjemmesykepleie Alders- og sykehjem Helsevern for psykisk utviklingshemmede Rus- og psykisk helsearbeid Sosialhjelp Helsestasjon Krisesenter Barnevern
Undervisning	Barnehage Grunnskole Skolefritidsordning (SFO) Spesialundervisning for funksjonshemmede
Teknisk/ samferdsel	Vann, avløp og renovasjon Brannvesen og feiervesen Plan- og bygningsloven
Kultur	Folkebibliotek kulturskole Kirker, gravkapeller og gravlunder Borgerlige vielser Innsyn i offentlige dokumenter

I tillegg til de lovpålagte oppgavene driver mange norske kommuner blant annet med næringsutvikling, kulturarbeid, folkehelsearbeid, drift av parker og idrettsanlegg, med mere.

Kommunebegrep i noen andre land

Flagg	Land	Kommunebegrep
	Argentina	municipio
	Australia	local government area (forkortet til LGA)
	Bahrain	بلدي
	Belgia	gemeente / commune / Gemeinde
	Bolivia	municipio
	Brasil	município (ved Distrito Federal deler man inn i administrative regioner)
	Canada	municipality (engelsk) municipalité (fransk)
	Chile	comuna (geografisk område), styres politisk-administrativt av et municipalidad (municipio brukes som et sjeldnere synonym)
	Colombia	municipio
	Costa Rica	cantón
	Danmark	kommune
	Ecuador	cantón
	El Salvador	municipio
	Estland	maakond / omavalitsusüksus
	Filippinene	bayan/municipality
	Finland	kunta / kommun
	Frankrike	commune
	Færøyene	kommuna
	Grønland	kommuneaqoue
	Hellas	Δήμος
	Honduras	municipio
	Island	sveitarfélag
	Italia	comune
	Kypros	Δήμος/Belediye
	Luxembourg	commune
	Mexico	municipio (ved Mexicos føderale distrikt deler man inn i delegaciones)
	Nederland	gemeente
	Norge	Fylkeskommune / fylkkasuohkan ved høyeste inndeling, kommune / suohkan ved laveste inndeling, hver fylkeskommune i Norge inneholder en eller flere mindre kommuner (i Hardanger deler man inn i herader)
	Paraguay	distrito
	Peru	provincia og distrito
	Polen	gmina
	Portugal	município / concelho
	Puerto Rico	municipio
	Romania	municipiu og comună
	Spania	municipio (concejo)
	Storbritannia	district (unntatt Londons bydeler og City of London) og Greater London i England
	Sveits	(politische) Gemeinde, commune, comune m.m.
	Sverige	kommun
	Sør-Korea	si (bykommuner), gun (landkommuner, ofte omtalt som fylker)
	Tyskland	Gemeinde (Großstadt for større bykommuner, Mittelstadt for mellomstore bykommuner, Kleinstadt for mindre bykommuner og Landstadt for landkommuner)
	Tyrkia	Belediyesi
	Uruguay	municipio og comuna
	USA	city (store og mellomstore bykommuner), town (mindre bykommuner), village (landkommuner), municipality (felles betegnelse for city, town og village)
	Venezuela	municipio

Inndeling av kommuner i USA

I USA er det ikke noen bestemt regel om at alle kommuner i sin helhet skal ligge innenfor et spesifikt fylke, i motsetning til de fleste andre land hvor alle kommunene ligger i sine helheter innenfor et fylke/provins/region. De aller fleste kommunene i USA ligger derimot i sine helheter innenfor et fylke, men det finnes unntak hvor noen kommuner ligger fordelt i flere fylker samtidig. Eksempler er bykommunene Houston og Dallas i Texas. Houston kommune ligger fordelt i fylkene Harris County, Fort Bend County og Montgomery County, mens Dallas kommune ligger fordelt i fylkene Dallas County, Collin County, Denton County, Kaufman County og Rockwall County. Når det gjelder bykommunen New York, er dette en helt spesiell situasjon som skiller seg markant ut fra resten av USA. I det meste av USA er fylkene nivå 1 mens kommunene er nivå 2, altså fylkene huser kommunene. Men i New York kommune er det omvendt. Her er kommunen nivå 1 mens fylkene er nivå 2. New York er altså en kommune som huser fylker. De 5 fylkene som New York kommune huser er New York County, Kings County, Queens County, Bronx County og Richmond County, som deler grenser og er sammenfallende med New Yorks 5 bydeler Manhattan, Brooklyn, Queens, Bronx og Staten Island.

Englands kommuner

I det meste av England er kommunene sammenfallende med distriktene, men det finnes ett unntak. Regionen Stor-London (Greater London) består av 32 distrikter, inkl. sentrumsdistriktet City of London, men disse distriktene har derimot status som bydeler (London boroughs), ikke kommuner. Her er det altså Stor-London som er selve kommunen. Stor-London er altså en kombinert region, grevskap og kommune. Bydelene og City of London har derimot såpass høy grad av lokalt selvstyre at de har status som distrikter, i likhet med Englands kommuner utenfor Stor-London, selv om Londons bydeler og City of London ikke er kommuner.

Englands inndeling av kommuner ser slik ut:

• Urbane distrikter (Metropolitan boroughs)
• Distrikter (districts eller boroughs)
• Wight
• Scilly-øyene
• Stor-London (Greater-London)

Mens Englands inndeling av distrikter ser slik ut:

• Urbane distrikter (Metropolitan boroughs)
• Distrikter (districts eller boroughs)
• Wight
• Scilly-øyene
• bydeler i London (London boroughs)
• City of London

Englands kommuner er altså sammenfallende med distriktene, unntatt i Stor-London hvor selve Stor-London er en bykommune mens distriktene er bydeler av kommunen.

Londons bydeler og City of London hadde derimot status som egne kommuner i perioden 1986–2000. I 2000 ble Greater London Authority (GLA) etablert, og alle de 33 kommunene ble slått sammen til Stor-London bykommune, med en felles bymyndighet og ordfører. Bydelene og City of London beholdt sine status som distrikter, selv om de mista sine status som egne kommuner.

Kommuner i Norden

• Danmarks 98 kommuner
• Finlands 336 kommuner
• Islands 76 kommuner
• Norges 357 kommuner
• Sveriges 290 kommuner

Litteratur

• T.H. Aschehoug (1897). De norske Communers Retsforfatning før 1837. I kommission hos Aschehoug. 

Eksterne lenker

•  Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Kommune, Free Online Dictionary Valgfritt språk
• De regionale og lokale styringsområdene Arkivert 29. mars 2016 hos Wayback Machine. ndla - Digitale læremidler for videregående opplæring

Autoritetsdata