Kjell Tellander
| Kjell Tellander | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 4. desember 1945–31. desember 1949 | |||
| Valgkrets | Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark | ||
Kjell Tellander (1899–1968) var en norsk offentlig tjenestemann. Han var rådmann i Bodø kommune i 40 år og administrativ leder for gjenreisningsarbeidet i Nord-Norge. I perioden 1945–1949 var han også stortingsrepresentant for Kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark. Han representerte Høyre.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Kristiania, nå Oslo.[1][2] Faren Thomas Tellander (1869–1941) var redaksjonssekretær i Tidens Tegn og en sannsynlig opphavsmann til Vær varsom-plakaten.[1][2][3]
Kjell Tellander tok juridisk embedseksamen i 1922. Han flyttet til Tromsø for å begynne som fullmektig hos byfogden. Han ble etter hvert også konstituert som byfogd. I 1927 ble han juridisk sekretær hos teknisk rådmann i Aker kommune.[1][2]
I mai 1928 ble Tellander, som akkurat hadde fylt 29 år, ansatt som borgermester, senere rådmann, i Bodø kommune. Med kortere avbrudd satt han i stillingen frem til han gikk av med pensjon ved utgangen av 1967.[1][2][4][5]
I august 1940 ble han utnevnt av Administrasjonsrådet til administrativ leder for gjenreisningen av krigsskadde steder i Nord-Norge, deriblant Bodø. Mellom 1945 og 1965 ble gjenreisningsbyen Bodøs folketall tredoblet fra 5 000 til 15 000.[5][6] Tellander satt også i rådet for Husbanken.[1]
Tellander lot seg nominere på førsteplass på Høyres liste for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark ved stortingsvalget i 1945. Han og partiet så stortingsplassen som en forlengelse av innsatsen for byen og gjenreisningen.[5][7][8] Han satt hele perioden i Stortingets kommunalkomité.[1] Tellander tilhørte en eksklusiv gruppe innen Høyres stortingsgruppe som tok navnet «telleristene» etter ham, og som møttes regelmessig på restauranten Telle i Oslo. De avgjorde utfallet i en del saker i stortingsgruppen. Blant medlemmene var John Lyng, Sjur Lindebrække og Rolf Stranger.[9][10][11][12]
Tellander ble tildelt Norges by- og herredsforbunds utmerkelse i 1966.[1]
I 1968 ble et portrettmaleri utført av Håkon Stenstadvold, som Tellander hadde sittet modell for mens han levde, avduket på Bodø rådhus.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 «Kjell Tellander». Stortinget.no.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Hougen, Bjørn (red.) (1947). Studentene fra 1917. Biografiske opplysninger samlet til 30-års jubileet 1947. Oslo. s. 273.
- ↑ Fremo, Skjalg (1994). Presseskikk. En rapport om presseetikk og personvern – med stikkprøver fra norske aviser gjennom hundre år. Institutt for journalistikk. s. 18–21.
- ↑ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816–1966. Bodø kommune. s. 396.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 «Rådmann Tellander slutter i tjenesten». Nordlandsposten: 5. 18. desember 1967.
- ↑ Coldevin, Axel (1966). Bodø by 1816–1966. Bodø kommune. s. 482.
- ↑ «Kvalitet og fornyelse». Nordlandsposten: 2. 20. september 1945.
- ↑ «Politisk rundskue i Verdensteatret i går». Tromsø. 6. oktober 1945.
- ↑ Stranger, Rolf (1972). I all fortrolighet. Oslo: Aschehoug. s. 200–202.
- ↑ Stranger, Rolf (1969). «Er det ikke sneklokker?». I Halle, Ranik. Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969. Oslo: Aschehoug. s. 84–85.
- ↑ Norland, Andreas (1987). Hovedstadens Høyre. Utgitt ved Oslo Høyres 100-års jubileum 10. oktober 1984. Oslo. s. 100.
- ↑ Langslet, Lars Roar (1989). John Lyng. Samarbeidets arkitekt. Oslo: Cappelen. s. 74.
- ↑ «Rådmann Tellanders minne». Nordlands Framtid: 6. 9. desember 1968.