Karl Walderhaug

Karl Walderhaug

Karl Martinus Walderhaug (født 2. august 1914, død 30. mars 2002) var en norsk sivilingeniør.

Walderhaug ble født og vokste opp i Ålesund. Utdannet ved avdelingen for sterkstrøm ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, arbeidet etter avsluttede studier som vitenskapelig assistent ved samme avdeling. Deltok under felttoget i Gudbrandsdalen i 1940. Som Rover-speider var han i 1940 og 1941 med i motstandsarbeidet i Trøndelag med kurertjenester til Sverige. Flyttet til Fredrikstad i 1941. Walderhaug nektet å melde seg inn i den nazifiserte Ingeniørforeningen, som var en forutsetning for å inneha nøkkelstillinger i næringslivet. Han ble derfor nektet ansettelse ved Borregaard Industrier i Sarpsborg, men virket i en tid som ingeniør ved Fredrikstad E-verk. Walderhaug ble arrestert våren 1944, og satt fengslet på Vollan, Falstad og Grini til freden. På Grini pådro han seg tuberkulose, og smittet da han kom hjem også sin kone Åse. Sykdommen satte en stopper for hans profesjonelle utvikling som ingeniør. Walderhaug var rekonvalisert fra lungesykdommen i 1952, og underviste ved Oslo ingeniørhøgskole, senere også i Bergen ingeniørhøgskole. I 1956 skrev han ei bok om hvordan en lager kraftstasjoner og I 1960 skrev han boka Likestrømmaskiner. I 1967 kom boka Sterkstrømteknikk på Universitetsforlaget. Walderhaug bygget fra 1964 opp Møre og Romsdal ingeniørhøgskole i byen han kom fra (Ålesund), og var rektor samme sted til han gikk av med pensjon i 1983.

Walderhaug ble i 1990 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Referanser

Autoritetsdata