Karl Gebhardt
Karl Gebhardt |
---|
Karl Gebhardt (født 23. november 1897, død 2. juni 1948) var en tysk SS-general og nazi-lege som var en av hovedmennene bak medisinske eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz. Han var også Heinrich Himmlers personlige lege.
Gebhardt ble etter krigen dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gebhardt ble født i Haag i Bayern. Han begynte å studere medisin i München i 1919 hvor han også deltok i Frikorps Oberland. Han hadde stor fremgang i karrieren. I 1935 fikk han sin habilisasjon, og året etter ble han amanuensis i Berlin. I 1937 ble han professor i ortopedisk kirurgi.
Karriere som nazilege[rediger | rediger kilde]
Han meldte seg inn i NSDAP den 1. mai 1933. To år senere gikk han også inn i SS, og ble overlege ved sanatoriet i Hohenlychen i Uckermarck. Han omstilte det fra et tuberkulosesanatorium til en ortopedisk klinikk, og under andre verdenskrig til et sykehus for Waffen-SS. I 1938 ble han Heinrich Himmlers personlige lege, og ble etterhvert forfremmet til Gruppenführer i SS.

Gebhardt beordret, samordnet og deltok i eksperimenter på fanger i flere konsentrasjonsleirer, spesielt i kvinneleiren Ravensbrück (som lå nær Hohenlychen) og i Auschwitz. Dette gjorde han i samarbeid med blant annet legene Fritz Fischer og Herta Oberheuser som tjenestegjorde som hans assistenter.
De første eksperimentene Gebhardt fikk ordre om å utføre kom på ordre av Himmler selv, etter at Obergruppenführer Reinhard Heydrich døde som følgene av attentat forøvet i Praha i sluttet av mai 1942. Gebhardt var blitt kalt til Praha av Himmler for å forsøke å redde Heydrichs liv. Theodor Morell rådet Gebhardt til å behandle Heydrich med sulfonamid, men Gebhardt anså at Heydrich skulle komme seg uten antibiotikabehandling.[1] Heydrich døde av sepsis åtte dager etter attentatet og Himmler beskyldte Gebhardt for forsømmelser.
Den 20. juli 1942 innledet Friz Fischer, på ordre fra Gebhardt, sulfonamid-eksperiment på en gruppe kvinner i Ravensbrück.[2] Gebhardt aktet med dette å renvaske seg fra ansvaret for Heydrichs død.
Han var også president for det tyske Røde Kors.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
I 1947 ble Gebhardt stilt for retten i Legeprosessen i Nürnberg. Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden den 20. august 1947. Han ble hengt i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Heberer & Matthäus 2008, s. 134
- ↑ «Experiments by SS-Brigadefuehrer Gebhardt on the Combatting of Gas-Gangrene». Nuremberg Trials Project (på engelsk). Harvard Law School Library. Arkivert fra originalen 10. august 2012. Besøkt 10. august 2012.
- Harv and Sfn no-target errors
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Personer fra Landkreis Mühldorf am Inn
- SS-generaler
- Tyske leger
- Nazi-leger
- Waffen-SS-personell
- Personell ved tyske konsentrasjonsleire
- Personell ved Auschwitz
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Medisinprofessorer
- Medlemmer av frikorps
- Tiltalte i Nürnbergprosessene
- Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten
- Tyskere dømt for krigsforbrytelser
- Henrettede tyskere
- Personer henrettet ved hengning