Juan, greve av Barcelona
| Juan Prins av Spania | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | San Ildefonso ved Segovia | ||
| Ektefelle | María de las Mercedes de Borbón y Orleans | ||
| Barn | Pilar (født 1936) Juan Carlos (født 1938) Margarita (født 1939) Alfonso (født 1941) | ||
| Titler | fyrste av Asturias, greve av Barcelona | ||
| Fyrstehus | huset Bourbon | ||
Juan av Spania, også kjent som Juan, greve av Barcelona og Juan de Borbón (født 20. juni 1913 i San Ildefonso ved Segovia, død 1. april 1993 i Pamplona), var en spansk infante, tronfølger og tronpretendent. Han var sønn av kong Alfonso XIII av Spania og far til kong Juan Carlos I.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Juan var tredje sønn av kong Alfonso. Han tjenestegjorde som offiser i marinen inntil kongefamilien i 1931 reiste i eksil da Spania ble republikk. Han var så ved Royal Naval College i Storbritannia.[1]
Tronfølger[rediger | rediger kilde]
Han ble tronfølger etter at den eldste broren, Alfonso frasa seg sin arverett for å gifte seg borgerlig med en skilt kvinne. Den nest eldste broren, Jaime, var døvstum og frasa seg også sin arverett. I 1933 fikk Juan tittelen fyrste av Asturias og greve av Barcelona.[1]
Etter at faren døde i 1941, benyttet han tittelen greve av Barcelona.[2]
Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]
Han giftet seg i 1935 med María de las Mercedes de Borbón y Orleans. Paret fikk to sønner og to døtre.[1]
- Pilar (født 1936)
- Juan Carlos (født 1938)
- Margarita (født 1939)
- Alfonso (født 1941)
Eksil og restaurasjon[rediger | rediger kilde]
I 1946 flyttet Juan og familien til Portugal. Juan arbeidet for å få gjenopprettet monarkiet i Spania, men hadde et vanskelig forhold til statssjef Francisco Franco.[1] I 1949 erklærte Franco imidlertid landet som monarki med seg selv som livsvarig statssjef og med rett til å utpeke sin kongelige etterfølger. Samme år godtok Juan Francos forslag om at sønnene, Juan Carlos og Alfonso, skulle få sin utdannelse i Spania. Juan så på dette som en mulighet for å få monarkiet gjenopprettet.[1]
I 1969 ble sønnen Juan Carlos utpekt til tronfølger av Franco. Juan var skuffet over dette. Han styrket etter hvert kontakten med den demokratiske opposisjonen og arbeidet for å gjøre Spania etter Franco til et demokratisk monarki basert på folkeviljen.[2] I juni 1975 ble han landsforvist for å ha kritisert regjeringen.[1]
Forholdet til sønnen ble bedret da det viste seg at Juan Carlos, som ble konge etter Francos død i 1975, også ønsket å føre Spania i demokratisk retning. Den 14. mai 1977 frasa Juan seg sin rett til tronen.[1][2]