Joronn Sitje

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Joronn Sitje

Joronn Sitje (1897–1982) var en norsk kunstmaler, kjent for sine fargesterke bilder fra sin tid i Kenya.[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp i Kristiania og Hokksund og studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1915–19 under Lars Utne og Oluf Wold-Thorne. Opphold 1916–19 i Paris med stipend fra Johannes Sejersted Bødtker, i lære hos blant andre Othon Friesz. Så til Italia i 1920.

Hun debuterte i 1923 med overjordiske motiv hos Blomqvist Kunsthandel. Utover 1930-tallet malte hun mennesker og landskap og hadde flere utstillinger med bilder fra tiden 1928–39 da hun var bosatt i Kenya, der ektemannen Fridtjof Lous Mohr (1888–1942) dyrket kaffe og mais på «Kanga farm». I mellomkrigstiden skildret hun også omskjæring og jøder på flukt. Hun var bosatt på Hønskollen i Asker 1939–72.

Sitje hadde Henrik Sørensen som nærmeste faglige støtte.[3] Hun var også nabo og bekjent av Karen Blixen som ba Sitje om å illustrere sin bok Syv fantastiske fortellinger i 1935; noe Sitje avslo av beskjedenhet.[4]

Hennes bilder er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Atheneum i Helsingfors, Göteborgs Konstmuseum, Malmö Museum og Moderna Museet i Stockholm.[5] Et oljemaleri av Sitje fra 1934, med tittelen Kokken, ble 31.07.2024 solgt på Blomqvists nettauksjon. Bildet hadde en verdivurdering på kr. 30.000 - 40.000,-. Tilslagsprisen ble 360.000,- kroner. Maleriet kom fra boet etter Ole Paus.[6]

Sitje var gift med Fridtjof Georg Lous Mohr (1888–1942), som var bror til Otto Lous Mohr (1886–1967) og Hugo Lous Mohr (1889–1970).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. (no) «Joronn Sitje» i Store norske leksikon
  2. Beate Graham (2006). «Joronn Sitje og Karen Blixen». Kunst og Kultur. 
  3. Gry Iverslien Katz (2011). Den gåtefulle Joronn Sitje, om Afrika, kunsten og kjærligheten. Messel. 
  4. Harald Flor (19.12.2011). «Et fargerikt eventyr». Dagbladet. 
  5. «Joronn (Fredrikke) Sitje». Akershus kulturnett. [død lenke]
  6. «Blomqvists nettauksjon». Besøkt 31. juli 2024. 
Autoritetsdata