Johanne Reutz Gjermoe
| Johanne Reutz Gjermoe |
|---|
Johanne Lucie Reutz Gjermoe (født 4. januar 1896 i Bergen, død 4. februar 1989 i Asker) var en norsk kvinnepolitiker for Arbeiderpartiet og fredsarbeider.
Hun tok examen artium i 1915 ved Hambros privatskole. Året etter gikk hun på lærerskole. I 1920 dro hun til kvekercolleget Woodbrooke i Storbritannia. Hun tok statsøkonomisk eksamen ved Universitetet i Oslo i 1928. Fra 1925 til 1942 ledet hun LOs statistiske kontor. Hun stod for sentrale bidrag til Arbeiderpartiets kriseplaner på 1930-tallet, og skrev kapittelet om arbeidsløshet. I 1935 satt Gjermoe i sosiallovkomiteen og utformet loven om arbeidsledighetstrygd. Hun var i denne perioden også delegat til Folkeforbundet. I perioden 1939 til 1945 ledet hun Arbeiderpartiets kvinnesekretariat.[trenger referanse]
I 1939 rettet Den Norske Nobelkomite en anmodning til Stortinget om å oppnevne to reservevaramenn til komiteen. Stortinget behandlet henvendelsen, og oppnevnte Johanne Reutz og Valentine Dannevig. Valgkomiteen hadde satt som forutsetning at reservevaramennene og varamennene i likhet med komiteens ordinære medlemmer skulle anses som oppnevnt av Stortinget med virkning fra 1. juli 1939.[1]
Etter krigen medførte Gjermoes antimilitære holdninger at hun ble utstøtt fra partiet. Hun engasjerte seg etter dette mer i fredsarbeid, og ble aktiv i organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid for fred.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «1939. 16. juni - Valg av medlemmer av Nobelkomiteen». Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1939. s. 1562.
- ↑ Portretter fra norsk historie. Oslo: Universitetsforl. 1993. s. 198. ISBN 8200211738.