Jelena Bonner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jelena Bonner

Jelena Georgijevna Bonner (russisk: Елена Георгиевна Боннэр) (1923–2011)[1] var en russisk menneskerettighetsaktivist i Sovjetunionen, og ektefellen til vitenskapsmannen, dissidenten og aktivisten Andrej Sakharov.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bonner ble født Lusik Georgievna Alikhanova i Merv i Turkmenske SSR i Sovjetunionen. Hennes far, Georgij Alikhanov (på armensk Gevork Alikhanyan), var en armener som grunnla Det sovjet-armenske kommunistpartiet.[trenger referanse]Han var også et høytstående medlem av Komintern. Hennes mor, Ruth Bonner, var en jødisk kommunistaktivist.[trenger referanse]

I 1937 ble Bonners far arrestert av den sovjetiske sikkerhetstjenesten, og henrettet i forbindelse med Stalins jakt på opposisjonelle, også kjent som «Den store terroren». Hennes mor ble dømt til åtte år i sovjetisk konsentrasjonsleir ved Karaganda i Kasakhstan, etterfulgt av ni år i indre eksil. Bonners onkel, Matvei Bonner, ble også henrettet under Stalins terror, og hans kone ble sendt i indre eksil. Alle fire av Bonners familiemedlemmer ble frikjent etter Stalins død i 1953.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig tjenestegjorde hun som sykepleier, og ble skadet to ganger. Dette førte til at hun ble dimittert som skadet krigsveteran i 1946. Etter krigen utdannet hun seg innenfor pediatri ved det medisinske institutt i Leningrad.[trenger referanse]

Første ekteskap

[rediger | rediger kilde]

Hun møtte sin første ektemann, Ivan Semjonov, på medisinstudiene. Paret fikk en datter, Tatjana, i 1950 og en sønn, Aleksej, i 1956. Hennes barn emigrerte til USA, respektive i 1977 og 1978.[trenger referanse]

Bonner og Semjonov ble separert i 1965, og senere skilte de seg.[trenger referanse]

Ekteskap med Andrej Sakharov

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1970, mens hun deltok i rettssaken til menneskerettighetsaktivistene Revol't (Ivanovitsj) Pimenov og Boril Vail i Kaluga, møtte Bonner Andrej Sakharov, en atomfysiker og menneskerettighetsaktivist. Året før, i 1969, var Sakharov blitt enkemann, etter at hans kone, Klavdia Aleksejevna Vikhireva, døde. Med henne hadde han to døtre og en sønn.[trenger referanse]

Hun tok imot Nobels fredspris på vegne av sin mann i 1975, siden sovjetlederne ikke tillot Sakharov selv å reise til Oslo for å motta den.[trenger referanse]

Etter dette utgjorde ekteparet et stadig større politisk og diplomatisk problem for Sovjetmyndighetene, og i 1980 ble Sakharov internert i byen Gorkij (Nizjnij Novgorod).[trenger referanse]

Jelena Bonner utvandret til USA. For sitt arbeid ble hun blant annet blitt tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Stanley, Alessandra; Schwirtz, Michael (19. juni 2011). «Elena Bonner, Widow of Sakharov, Dies at 88». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. mars 2024. 
Autoritetsdata