Ikke-fødererte malaystater

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Britisk Malaya i 1922. De fødererte malaystater er markert i gult, mens blåfargen markerer ufødererte stater. Områdene i rødt er britiske kolonier
Johor sør på Malayahalvøya motsatte seg presset om økt britisk kontroll og var en av de ikke-fødererte malaystatene. Frimerket viser sultan Ibrahim og ble utgitt i 1904

Ikke-fødererte malaystater var en gruppe britiske protektoraterMalayahalvøya som ikke inngikk i De fødererte malaystater. De utgjorde aldri noen enhet. I tillegg til Johor, sør på Malayahalvøya, omfattet betegnelsen også statene Storbritannia overtok overhøyheten over fra Siam i 1909: Kedah, Kelantan, Perlis og Terengganu. Øvrige kolonier i Britisk Malaya var fra 1867 samlet i Straits Settlements. De fødererte malaystatene var i 1946 med i planene for Den malayiske union, som i 1948 ble til Malayaføderasjonen.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

De ikke-fødererte malaystatene hadde i 1931 disse folketallene:

  • Johor: 505 589[1]
  • Kedah: 429 691[2]
  • Kelantan: 362 517[3]
  • Perlis: 49 296[4]
  • Terengganu: 180 074[5]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

De ikke-fødererte statene var under press fra britene om å slutte seg til De fødererte malaystatene. Herskerne så imidlertid utviklingen i de fire fødererte statene og hvordan institusjonene og herskerne der ble svekket. De klarte å motstå presset fra britene og bevarte sine institusjoner. De ufødererte statene ble dermed ikke samordnet i samme grad som de fødererte statene og heller ikke i samme grad underlagt britiske interesser.[6]

Herskerne og statsrådene hadde mer å si overfor britene, som var representert ved rådgivere. Innslaget av malayer i forvaltningen var sterkere i de ikke-fødererte statene enn i de fødererte.[7] Kedah inngikk avtale med britene om malayiske som offisielt språk.[8]

Utviklingen var imidlertid ikke den samme i alle de ufødererte statene. Johor, som grenset både til Singapore og føderasjonen, ble sterkt preget av økonomisk integrasjon og innvandring av kinesere og indere.[9] I 1931 var malayene i Johor kommet i mindretall; kineserne og inderne utgjorde 52,3% av befolkningen. Johor var den eneste av de ikke-fødererte statene der malayene kom i mindretall.[10]

Andre verdenskrig og senere[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble de ikke-fødererte malaystatene okkupert av Japan. De fire nordligste statene ble i oktober 1943 avstått til Thailand.[11] Under thailandsk overhøyhet ble thai innført som offisielt språk. Johor i sør forble under japansk okkupasjon. Britisk kontroll over de ikke-fødererte statene ble gjenvunnet i 1945.

De ikke-fødererte malaystatene var etter andre verdenskrig fra 1946 med i den planlagte Malayiske union, som i 1948 ble til Malayaføderasjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», Population Studies, bd. 34, nr. 3, 1980, s. 467.
  2. Dodge, s. 468.
  3. Dodge, s. 469.
  4. Dodge, s. 472.
  5. Dodge, s. 471.
  6. Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001, s. 210.
  7. Andaya og Andaya, s. 250.
  8. Andaya og Andaya, s. 251.
  9. Andaya og Andaya, s. 250–251.
  10. Andaya og Andaya, s. 252.
  11. Andaya og Andaya, s. 259.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Andaya, Barbara Watson og Leonard Y. Andaya: History of Malaysia, Basingstoke: Palgrave, 2001
  • Dodge, Nicholas N.: «Population Estimates for the Malay Peninsula in the Nineteenth Century, with Special Reference to the East Coast States», Population Studies, bd. 34, nr. 3, 1980, s. 437-475
Autoritetsdata