Hvit gåseblom
| Hvit gåseblom | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| hvit gåseblom, kvit gåseblom | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Asteroideae | ||
| Tribus | Anthemideae | ||
| Slekt | gåseblomslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | dyrket mark, brakkmark, vegkanter | ||
| Utbredelse: | opprinnelig Europa, men finnes nå i alle verdensdeler | ||
Hvit gåseblom (Anthemis arvensis) er en urt i kurvplantefamilien.
Den er som regel ettårig med en forgrenet stengel og har ingen sterk duft. Bladene er dobbelt fjærflikete med linjeformete, spisse avsnitt; de er ullhårete under. Blomsterkurvene sitter enkeltvis i enden av en lang stilk og er 2–3 cm i diameter. Randkronene er hvite, og skivekronene er gule. Blomsterkurven har lansettformede agner mellom enkeltblomstene. Kurven er flat til å begynne med, men blir kjegleformet når fruktene modnes.
I Norge kan hvit gåseblom forveksles med prestekrage, balderbrå og kamilleblom, men de har annerledes blader og mangler agner i kurven. Den sjeldne tappgåseblom har en ekkel lukt, børstelignende agner og taggete frukter.
Arten er knyttet til områder med menneskelig aktivitet, som dyrket mark, brakkmark og vegkanter. Den hører hjemme i Europa, men har spredt seg som et åkerugras til alle verdensdeler. Hvit gåseblom kom til Norge med korndyrking. Den er vanlig på Østlandet og finnes mer spredt nordover til Finnmark.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vekstform
-
Snitt gjennom kurven viser den fylte kurvbunnen og både rør- og tungekroner
-
Blader
-
Agnene er lansettformede og tilspissede.
-
Frukten er rund i tverrsnitt med langsgående ribber.
_sl16.jpg)
_sl15.jpg)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 408–409. ISBN 82-512-0355-4.
- «Åkerkulla». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 9. desember 2017.
- W. Greuter (2006). «Anthemis arvensis». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 9. desember 2017.
- «Hvit gåseblom Anthemis arvensis». Artsdatabanken. Besøkt 9. desember 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata