Hjalmar Larsen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjalmar Larsen

Hjalmar Larsen (1882–1960) var en norsk fagforeningsmann og politiker (Ap).

Larsen voksten opp i Kristiania (Oslo) og begynte å arbeide i jernbanen etter middelskoleeksamen som sekstenåring. Han jobbet i jernbanen hele yrkeskarrieren, fra 1939 som stasjonsmester ved Oslo Ø. Under andre verdenskrig drev han illegalt arbeid med flyktningetransport og kurervirksomhet, og han ble arrestert både i 1942 og i 1944. Etter sistnevnte arrestasjon satt han fengslet krigen ut, først på Akershus og så på Grini.[1][2]

Han var aktiv i arbeiderbevegelsen hele livet, og var formann i Jernbanenes kontorpersonales forbund i 12 år, redaktør av bladet Jernbanen i 16 år og senere også skribent i bladet Jernbanemanden. Larsen ble første varamann for Arbeiderpartiet på Stortinget i 1936, og møtte kortere perioder før krigen. Etter frigjøringen fortsatte han som varamann, og møtte fast for statsminister Einar Gerhardsen fra 1950. Larsen tok ikke gjenvalg i 1953.[1][2]

Larsen fikk kongens fortjenstmedalje i gull og krigsmedaljen med stjerne for innsatsen under andre verdenskrig.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 «Hjalmar Larsen er død». Arbeiderbladet. 19. desember 1960. Besøkt 30. oktober 2021. 
  2. 2,0 2,1 2,2 «Dødsfall: Tidligere stasjonsmester Hjalmar Larsen er død, 78 år gammel.». Aftenposten. 17. desember 1960. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata