Herman Løchen
| Herman Løchen |
|---|
Herman Løchen (født 24. august 1822 i Drøbak, død 2. mai 1876 i Inderøy) var brukseier på Sundnes bruk i Inderøy, stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 1857-58 og ordfører i Inderøy 1854–1861.[1][2][3]
Herman Løchen hadde også en rekke andre roller og verv som lokalpolitiker og samfunnsengasjert: forkjemper for dampskipsrute og jernbane til Innherred, fiskekultur-pinoer,[3] industriutvikler[2][4] og foregangsmann i landbruket.[5][6][7] Sammen med blant andre Ole Richter, Lorents D. Muus, Sivert Bragstad og Peter Hægstad var han initiativtaker til Inderøy Sparebank i 1863.[8] Sammen med blant andre Richter og Muus satt han fra 1868 til 1871 i byggekomiteen for Sakshaug kirke; han skrev også en salme til grunnsteinsnedleggelsen i 1869.[9] Sammen med svogeren Benedict Jenssen, Ole Richter og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1856.[10]
Han eide også mølle i Steinkjer, sagbruk på Snåsa, skoger i Snåsa og Stod, noen gårder i Inderøy, etablerte meieri og landhandel og eksporterte storfe til England.[3] Det var i Løchens tid som ordfører at det i 1861 ble bygget bru over Straumen, det tidevannsterke sundet inn til Børgin.[11]
Han var utdannet i brennerivirksomhet i Tyskland og arbeidet ved flere av faren Ole E. Løchens fabrikker før han i 1847 kjøpte Sundnes på Inderøy.[12] Han giftet seg i 1848 med Anne Margrethe Jenssen, datter av Anthon P. Jenssen på storeiendommen Vinje bruk i nabosognet Mosvik, hvor han tidligere selv hadde arbeidet ved brenneriet. Han gikk konkurs i 1875, som følge av en konjunkturnedgang i Trøndelag.[1] Samtidig ble han syk, og døde etter et halvt års sykeleie.
Løchen hadde omgang med noen av samtidens fremste menn.[2] Peter Christen Asbjørnsen var gjest her, og hentet flere eventyr fra familien[13][14][15] og Aasmund Olavsson Vinje skildret gården Sundnes i sine Ferdaminne.[16] Sønnen Håkon Løken har i tre selvbiografiske romaner og en ufullført memoarbok skildret barndomshjemmet;[17] også døtrene Antonie Løchen og Gudrun Løchen Drewsen har skrevet om barndommen og familien.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «(no) Herman Løchen» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Olaus Schmidt (1938). «Løchen, Herman». Norsk biografisk leksikon. Bind 8 : Kristensen-Løwenhielm (1. utg.). Oslo: Aschehoug. s. 571-573.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Ole Hegge. «Herman Løchen, 'gjesten' som Inderøy vil minnas». Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag, 1999. Side 46-56
- ↑ Hjulstad, Hans (1954). Aktieselskabet Sundnæs brænderi 1844-1944.
- ↑ Wekre, Eivind (1973). Melkeomsetningen i Trondheim gjennom hundre år: Trøndermeieriet A/L 1948-1972. Trondheim: Trøndermeieriet. s. 19. ISBN 8270730068.
- ↑ Foss, Olaf (1930). Nord-Trøndelag Landbruksselskap: Det Inderøiske Landhusholdningsselskap 1776, Det Trondhjemske Landhusholdningsselskap 1830, Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap 1860. Steinkjer: Nord-Trøndelag landbruksselskap. s. 80.
- ↑ Rydningsmænd: korte biografier. Kristiania: Norges vel. 1913. s. 9.
- ↑ Inderøy sparebank: 1864-1964. [Inderøy]: [Sparebanken]. 1964. s. 12, 23, 36.
- ↑ Hegge, Ole (1971). Sakshaug kyrkje 100 år: ein reportasje og eit oversyn. Inderøy sokneråd. s. 5, 14.
- ↑ Wengstad, J. Kr. (1926). Indherreds Aktie dampskibsselskab inntil år 1926. Steinkjer. s. 9.
- ↑ Verdal, Aake O. (1972). Fleire glitt og skimt. Trondheim: Rune. s. 51. ISBN 8252300219.
- ↑ Valebrokk, Eva (2000). Flere vakre gårder: nye vandringer i vår kulturarv. [Oslo]: Damm. s. 108-111. ISBN 8251206006.
- ↑ Sigrid Haavik. «Peter Christen Asbjørnsen og Inderøya». Eynni Idri, årbok for Inderøy museums- og historielag, 1999. Side 64-71
- ↑ Liestøl, Knut (1947). P.Chr. Asbjørnsen: mannen og livsverket. Oslo: Tanum. s. 216.
- ↑ Norsk eventyrbibliotek. Bind 3 : Kongsdottera i koppartårnet, eventyr frå Trøndelag. Oslo: Samlaget. 1970. s. 238.
- ↑ Vinje, A.O. (1818-1870) (1967). Ferdaminne frå sumaren 1860. Oslo: Gyldendal. s. 174–6.
- ↑ Egge, Peter (1948). Minner. Oslo: Gyldendal. s. 236–7.
- ↑ Drewsen, Gudrun Løchen (1937). Man minnes mangt. Oslo: Aschehoug.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata