Henryk Grossmann
| Henryk Grossmann |
|---|
Henryk Grossmann (født 1881 i Kraków, død 1950 i Leipzig) var en polsk-tysk økonom og historiker og en sentral tenker innen Frankfurtskolen i 1920- og 1930-årene.
Han ble født i en velstående jødisk familie i Kraków, da i Østerrike (del av Østerrike-Ungarn), og studerte jus og økonomi i Kraków (Det jagellonske universitet) og Wien (Universität Wien). Her studerte han blant annet under Eugen von Boehm-Bawerk og Carl Grunberg.
Under første verdenskrig ble han kommunist, og etter revolusjonen i Russland var han en ivrig tilhenger av regimet i Sovjetunionen.[trenger referanse] I 1924 ble han midlertidig arrestert av ennå uoppklarte grunner i sammenheng med hans politiske legning.[trenger referanse] Etter å ha blitt sluppet fri forlot han Polen i 1925, og ble knyttet til Institut für Sozialforschung i Frankfurt am Main. Etter at Max Horkheimer overtok ledelsen av instituttet, ble Grossmann imidlertid kritisk til det han så som en degenerering til ikke-marxisme eller endog anti-marxisme innen Frankfurterskolen.[trenger referanse]
Han forlot Tyskland etter Hitlers maktovertagelse i 1933. Først flyktet han til Paris og senere til New York (via Storbritannia) der han bodde mellom 1937 og 1949. På Columbia University i New York jobbet han sammen med andre kollegaer i Frankfurterskolen i eksil, men fikk aldri samme posisjon som Theodor Adorno og Herbert Marcuse.
Han vendte tilbake til Tyskland i 1949 da han ble professor i politisk økonomi i Leipzig i DDR. Han var da imidlertid akademisk forholdsvis isolert.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]