Henry Frederick, prins av Wales

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Frederick, prins av Wales

Henry Frederick Stuart (født 19. februar 1594, død 6. november 1612) var eldste sønn av Jakob I av England og VI av Skottland og Anna av Danmark.

Han ble født på Stirling Castle, og ble umiddelbart etter fødselen utnevnt til hertug av Rothesay, jarl av Carrick og Lord of the Isles. Etter farens tiltredelse på den engelske tronen i 1603 ble han også hertug av Cornwall, og i 1610 ble han prins av Wales og jarl av Chester. Han var således den første som hadde alle de titler som tradisjonelt tilfeller mannlige tronarvinger i Storbritannia.

Henry var en lovende tronarving, og da han døde av tyfus[1] bare atten år gammel ble det sett som en tragedie for nasjonen. Hans yngre bror Charles, som var svakelig og hadde levd i skyggen av Henry, arvet titlene. Henry ble gravlagt i Westminster Abbey.

Henrico County og Cape Henry i Virginia er oppkalt etter ham. Det er også Prince Henry's Grammar School i Otley i West Yorkshire og Prince Henry's High School i Evesham i Worcestershire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Dødsårsaken ble ikke klart identifisert, men notatene fra obduksjonen viser med rimelig grad av sikkerhet at det dreide seg om tyfus.
Forgjenger:
 Edvard VI 
Prins av Wales
Etterfølger:
 Karl I 
Hertug av Cornwall
Autoritetsdata