Gullregn
| Gullregn | |||
|---|---|---|---|
 Gullregn
| |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| gullregn[1] (filtgullregn) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | gullregnslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Gullregn (Laburnum anagyroides) er et løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og som forviller seg noen steder i Norge.
Den blir 2–7 m høy. Bladene er trekoblete. Unge skudd, blad, bladstilk og blomsterstilk er hårete. De gule blomstene er samlet i 10–20 cm lange, hengende klaser. Den blomstrer i mai–juni, to–tre uker før slektningen alpegullregn (Laburnum alpinum). Belgen har ikke vingekant og inneholder 2–4 svarte frø. Gullregn er svært giftig og i verste fall dødelig.
Gullregn vokser vilt i europeiske fjelltrakter fra Frankrike til Romania. Den har vært mye plantet i hager, men er nå stort sett erstattet av hybridgullregn (Laburnum × watereri), som nesten ikke produserer frø. Trevirket er hardt og er blitt brukt til intarsia og musikkinstrumenter. Kjerneveden er mørkebrun og yteveden smørgul.
I Norge har gullregn etablert forvillete bestander sør på Østlandet og langs kysten til Hordaland. Mer spredte funn er gjort nordover til Meløy og Bodø i Nordland. Den kan fortrenge andre planter og har rotknoller som fikserer nitrogen, slik at næringsinnholdet i jorda endres. I Fremmedartslista 2018 er gullregn vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vekstform
-
Blad og blomster
-
Belger med frø
-
Gullregn med synlig kjerneved fra Engeløya i Norge
,_31-08-2024._(d.j.b).jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ↑ 2,0 2,1 Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for gullregn Laburnum anagyroides som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- K. Langeland (1994). Hagens vakreste busker og trær: løvfellende. Oslo: Schibsted. s. 108–109. ISBN 82-516-1511-9.
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 330. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Sydgullregn». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 24. januar 2020.
- «Gullregn Laburnum anagyroides». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 24. januar 2020.
- ILDIS World Database of Legumes (2010). «Laburnum anagyroides». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 24. januar 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata