Glenda Jackson

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Glenda Jackson

Glenda May Jackson (født 9. mai 1936 i Birkenhead i Cheshire, død 15. juni 2023 i London[1][2]) var en britisk skuespiller og politiker som mottok Oscar to ganger. Hun representerte Labour Party i det britiske parlamentet og ble ansett for å tilhøre partiets venstrefløy.[3][4][5] Hun representerte distriktet Hampstead and Highgate (London) i House of Commons 1992-2015. Fra 1997 til 1998 var hun medlem av Tony Blairs kabinett som junior transportminister (statssekretær i Department for Transport).[6]

Jackson ble utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire i 1978.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Skuespilleri[rediger | rediger kilde]

Glenda Jackson forlot skolen i en tidlig alder uten avslutningseksamen, og ville bli skuespillerinne. Etter flere forsøk og etter å ha akseptert en lang rekke strøjobber, ble hun oppdaget av den legendariske britiske regissøren Peter Brook i 1964, og spilte fra da av i Royal Shakespeare Company. Brook gav henne rollen som Charlotte Corday i Peter Weiss' skuespill Marat/Sade, som hun deretter spilte i filmatiseringen fra 1967.

Hun tok deretter på seg en rekke filmroller og ble en av de ledende britiske skuespillerinnene på 1970-tallet. Hun har to ganger vunnet Oscar-prisen for beste skuespillerinne i USA: først i 1971 for sin skildring av den uavhengige og krevende billedhuggeren Gudrun Brangwen i Women in Love, Ken Russells filmatisering av D. H. Lawrences roman Women in Love; og i 1974 for sin skildring av en skilt motedesigner i den romantiske komedien Great Man!, der hun spilte hovedrollen sammen med George Segal.

En annen stor rolle i denne perioden var som Alex Greville i John Schlesingers dramafilm Sunday, Bloody Sunday (1971). --Arbeidsrådgiver Alex Greville er misfornøyd med livet og innleder en affære med en yngre mann.

I 1971 spilte hun dronning Elizabeth I i både TV-miniserien Elizabeth R, som hun mottok en Emmy-pris for, og i spillefilmen Mary Stuart, Queen of Scots, med Vanessa Redgrave i rollen som Mary Stuart. Jackson hadde også hovedroller som kona til Michael Caines karakter i Joseph Loseys drama The English Romantic (1975) og som den franske teaterlegenden Sarah Bernhardt i The Incredible Sarah (1976) av Richard Fleischer.

I 1978 ble hun utnevnt til Commander of the Order of the British Empire (CBE) av dronning Elizabeth II.

Hun hadde en komisk rolle i 1980 som den østerrikske tidligere hemmelige agenten Isobel von Schönenburg i komedien Agentenpoker. sammen med Walter Matthau.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Jackson var allerede involvert i venstreorientert politikk som ung kvinne. Fra begynnelsen av 1990-tallet konsentrerte hun seg først og fremst om sine politiske ambisjoner med Labour, som hun avsluttet skuespillerkarrieren for foreløpig.[7] I 1992 vant hun valgkretsen Hampstead og Highgate ph kom inn på British House of Commons. Hun forsvarte sitt mandat ved valgene i 1997, 2001, 2005 og 2010.

Fra 1997 til 1998 var hun medlem av Tony Blairs kabinett som junior transportminister (statssekretær i Department for Transport).[6]

Hun var en av de hardeste kritikerne innen eget parti av statsminister Tony Blair, blant annet med tanke på hans støtte til George W. Bushs politikk i Irakkrigen.[8] I 2011 kunngjorde Jackson at hun ikke ville stille ved neste valg i 2015 på grunn av alderen.[9]

Skuespillerinne igjen[rediger | rediger kilde]

Etter å ha forlatt House of Commons, gjenopptok Jackson skuespillerkarrieren. Hun ble kritikerrost for sitt scenecomeback som Shakespeares gamle gråsprengte King Lear på Old Vic Theatre i London i 2016.[10] I 2018 mottok hun en Tony Award som beste skuespillerinne for sin rolle som enken i gjenoppsetningen av Edward Albees skuespill Three Tall Women.[11]

I 2019 var hun tilbake foran kameraet for første gang etter en 27-års pause: i den britiske TV-filmen Elizabeth Is Missing av Aisling Walsh spilte hun hovedrollen som en kvinne med demens som leter etter sin savnede venn. I 2021 spilte hun hovedrollen i A Feast Day, filmatiseringen av en Graham Swift-roman, som en eldre forfatter.

Kort før din død arbeidet hun med den filmen The Great Escaper, der hun portretterte kona til en veteran fra andre verdenskrig spilt av Michael Caine.[12][13]

Glenda Jackson var gift med politisk rådgiver Roy Hodges fra 1958 til deres skilsmisse i 1976. Sønnen deres er journalisten Dan Hodges (født 1969), som har skrevet for flere store britiske aviser.

Glenda Jackson døde 15. juni 2023 i en alder av 87 år i sitt hjem i Blackheath i London, etter en kort tids sykdom.[14]

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ «Glenda Jackson | Biography, Movies, Plays, King Lear, Elizabeth, Awards, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på English). Besøkt 12. februar 2022. 
  2. ↑ Claire Armitstead (15. juni 2023). «Glenda Jackson, fearless actor and politician, dies aged 87». The Guardian (på English). Besøkt 15. juni 2023. 
  3. ↑ «Glenda Jackson: ‘I’m an antisocial socialist’». The Guardian (på English). 26. juli 2020. Besøkt 12. februar 2022. 
  4. ↑ «Londoner's Diary: Glenda Jackson’s sneaky respect for our grown-up PM». www.standard.co.uk (på English). 25. mai 2017. Besøkt 12. februar 2022. 
  5. ↑ «Glenda Jackson returns to Broadway in all-female play». BBC News (på English). 2. april 2018. Besøkt 12. februar 2022. «Solidly left-wing in her views, Jackson was long driven by a fierce animus towards Margaret Thatcher and her conservative policies.» 
  6. ↑ 6,0 6,1 «Glenda Jackson: Oscar-winning actress and former MP dies aged 87». BBC News (på English). 15. juni 2023. Besøkt 16. juni 2023. 
  7. ↑ «Glenda Jackson | Biography, Movie Highlights and Photos» (på English). Besøkt 6. oktober 2022. 
  8. ↑ Glenda Jackson im Interview: "Unser Premier unterschreibt ja alles, was aus Washington kommt". 
  9. ↑ Georgia Graham. «Glenda Jackson won't stand in next election» (på English). Arkivert fra originalen 5. september 2014. Besøkt 23. desember 2019.  Arkivert 5. september 2014 hos Wayback Machine.
  10. ↑ Michael Billington. King Lear review – Glenda Jackson makes a shattering return to the stage. 
  11. ↑ Duncan Geddes. Glenda Jackson wins Tony award after 53‑year wait. 
  12. ↑ «Michael Caine in new look at The Great Escaper reunion with Glenda Jackson» (på English). Besøkt 15. juni 2023. 
  13. ↑ «Michael Caine pays tribute to Glenda Jackson» (på English). 15. juni 2023. Besøkt 15. juni 2023. 
  14. ↑ Benedict Nightingale (15. juni 2023). «Glenda Jackson, Oscar-Winning Actress Turned Politician, Dies at 87». The New York Times (på English). Besøkt 16. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Glenda_Jackson&oldid=499117»