Gamlebyen (Jerusalem)

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gamlebyen i Jerusalem og dens murer
   UNESCOs verdensarv   
LandIngen nevnt av UNESCO[1]
StedJerusalem
Innskrevet1981
Kriterium II, III, VI
ReferanseUNESCO nr. 148
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
Gamlebyen ligger i Israel
Gamlebyen (Jerusalem)
Gamlebyen (Israel)

Gamlebyen (hebraisk: העיר העתיקה; ha'ir ha'atika; arabisk: البلدة القديمة; al-Balda al-Qadimah) er et 0,9 km² stort område i dagens Jerusalem.[2] Frem til 1860-tallet utgjorde området hele byen Jerusalem. Flere severdigheter med stor religiøs og historisk betydning ligger i Gamlebyen: Tempelberget og den tilhørende Vestmuren for jøder, Gravkirken for kristne, og Klippedomen og al-Aqsa-moskéen for muslimer.

Tradisjonelt har Gamlebyen vært delt inn i fire kvarterer, selv om dagens betegnelser ble introdusert først på 1800-tallet.[3] I dag blir Gamlebyen grovt sett delt inn i det muslimske, kristne, jødiske og armenske kvarter.

Det jødiske kvarter ble sterkt ødelagt etter den arabisk-israelske krig 1948, men ble restaurert etter seksdagerskrigen i 1967. Jordan la fram et forslag om at Gamlebyen skulle bli tillagt i UNESCOs verdensarvliste i 1980,[4] og den ble lagt til i 1981.[5] I 1982 kom Jordan med en forespørsel om å få den satt på listen over truede verdensarvsteder.[6]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ifølge Det gamle testamente i Bibelen var byen sterkt befestet allerede i 1000-tallet f.Kr før kong David erobret den. I dag er det antatt at kong Davids by lå sørvest for murene som omgir gamlebyen, utenfor Møkkaporten. Davids sønn, kong Salomo, utvidet bymurene og omkring 440 f.Kr, i den persiske perioden, vendte Nehemja tilbake fra fangenskap i Babylon og bygde dem opp igjen. Fra 41 til 44 bygde romren Marcus Vipsanius Agrippa en ny bymur som kalles Den tredje mur.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Anerkjent som en del av Palestinas flagg de palestinske områdene, okkupert/annektert av Israels flagg Israel, tidligere i Jordans flagg Jordan.
  2. Kollek, Teddy (1977). «Afterword». I John Phillips. A Will to Survive - Israel: the Faces of the Terror 1948-the Faces of Hope Today. Dial Press/James Wade. «about 225 acres» 
  3. Ben-Arieh, Yehoshua (1984). Jerusalem in the 19th Century, The Old City. Yad Izhak Ben Zvi & St. Martin's Press. s. 14. ISBN 0312441878. 
  4. Advisory Body Evaluation (PDF file)
  5. Report of the 1st Extraordinary Session of the World Heritage Committee
  6. Justification for inscription on the List of World Heritage in Danger, 1982: Report of the 6th Session of the World Heritage Committee

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata