Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg

Frederik (født 2. februar 1651, død 7. oktober 1724) var den annen hertug av den sønderborgske hertugslekt Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg.

Han var eldste sønn av hertug Philip Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg og Anna Margrethe, landgrevinne av Hessen-Homburg (1629–1686).[1] Som sin far gikk han i østerriksk tjeneste, og endte som keiserlig feltmarskalk.

I 1672 inngikk han et økonomisk fordelaktig ekteskap med Charlotte von Liegnitz-Brieg-Wohlau (1652–1707), men da brudens mor, Luise von Anhalt-Dessau (1631–1680), ikke ville vite av ham, ble det inngått i hemmelighet. Det endte med at Frederik ble kastet i fengsel, men på forbønn fra hans far og kong Christian V av Danmark og Norge, slapp han ut igjen etter få uker, og kunne omsider feire bryllup med keiserens tillatelse.[2]

Da vielsen var overstået viste Frederik ikke påtrengede interesse for sin kone. Han reiste tilbake til sitt regiment, og besøkte henne kun sjeldent i Schlesien. I 1674 fødte hun sønnen Leopold, og oppholdt seg med ham mest hos moren. På Wiesenburg, som Frederik hadde overtatt etter faren, satte hun ikke sine ben. I 1680 fikk hun innvilget skilmisse, mot at sønnen Leopold fikk oppholde seg hos Frederik på Wiesenburg.[3]

Frederik levet videre på familiegodset med en stab på 36 personer. Hans ekskone gikk i kloster, og døde der i 1707. Selv døde han på Wiesenburg i 1724. Ikke lenge etter solgte sønnen Leopold familegodset til kurfyrsten av Sachsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «"Bildnis von Friedrich (1651-1724), Herzog von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Wiesenburg"». Bildnis von Friedrich (1651-1724), Herzog von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Wiesenburg. Besøkt 18. februar 2020. 
  2. Rasmussen, Carsten Porskrog (2008). Die Fürsten des Landes. Herzöge und Grafen. Wachholtz. s. 345–346. 
  3. «Kulturportal West Ost | Liegnitz, Brieg und Wohlau, Charlotte von». kulturportal-west-ost.eu. Arkivert fra originalen 17. februar 2020. Besøkt 18. februar 2020. 
Autoritetsdata