Fred (roman)
Fred er en roman av den norske forfatteren Arne Garborg, utgitt i 1892.
Hovedmotivet i boka er bonden Enok Hoves religiøse grublerier. Presset fra hans egen ætte- og gårdsbevissthet sammen med de sosiale og økonomiske vilkårene i tiden fører ham inn i en ødeleggende manisk-depressiv galskap som støter bort alle rundt ham: sønnene, foster-sønnen og kona.[1]
Handlingen er lagt til forfatterens hjemtrakter Jæren, og kan sees som en nærmest naturalistisk skildring av de sosiale og økonomiske forholdene som rammet bøndene under det store hamskiftet. Som kontraster til Enok Hove opptrer thranitteren Torkjell Tualand og den frie livsfilosofen, tateren, Fante-Tomas, konfirmert på tukthuset i Kristiansand der han leste Saxo, Bibelen og vekkelsespredikanten Lars Linderot - «Olger Danske» og «Karl Magnus» nevnes også blant lesestoffet.[2]
Hovedpersonens selvmord i bokas siste del er et ekko og en bearbeidelse av forfatterens egen opplevelse av at faren Eivind Aadnesson hengte seg i 1870, da Garborg var 19 år gammel.
Enok Hoves livssyn er så mørkt at han gremmes over at Jensens lesebok ble innkjøpt til skolen, enda han stemte mot i herredsstyret; «der òg hadde Gud vanda hans arbeid».[3] Hans kone Anna setter ham til veggs i sine tanker: «Underlegt, kor vel denne heilagdomen hans høvde med det jordiske; det som var Guds vilje var alltid det som var det billegaste...Han skjemdest av å tilstå at det var knipeskap, og so fann han på at det skulde vera Guds vilje...» Nå som arven hennes er oppbrukt, kan han være henne foruten, tenker hun bittert; om hun klaget over at han ødela henne med arbeid og fødsler, ville han si: «I hustruer værer eders mænd underdanige»...«det vilde regne med bibelspråk. Og alltid fann han det som høvde etter hans hovud.»[4]
Enok Hoves to sønner Paulus (Paal) Hove og Gunnar Hove finnes i flere av forfatterens to bøker: Paal i Læraren, Den burtkomne faderen og Heimkomin son; Gunnar i Den burtkomne faderen.
Prosadiktet i åpningskapitlet, om havet, landskapet og folket, beskives av Beyer i Norges litteraturhistorie som et høydepunkt i Garborgs forfatterskap. Romanen er tatt med i tre ulike utvalg som representerer versjoner av Norges litterære kanon, og åpningssiden blir ofte dratt frem som et eksempel på litterært mesterskap, der himmelen over Jæren presenteres slik: «Full av skyir og storm heng han mest alltid. Stundom sig han åt jordi og sveiper lande i regn og skodd som i ein duk. Og det regner og regner til lande fløymer.» Bebyggelsen går i ett med landskapet: «Her og der uppetter bakkar og rés kryp låge hus ihop i småkrullar som søkjande livd. I den tette lufti hildrar dei seg halvt burt, sveiper seg i torvrøyk og havdis som i ein draum; stengde og stille ligg dei burtetter viddine som tusseheimar.»[5]
Boken ble gitt ut på Mons Litlerés forlag i Bergen. Det ble en økonomisk suksess både for forfatter og forlag.[6]
Referanser
- ↑ Levander, Hans (1997). Hvem er hvem i litteraturen: litterære skikkelser fra A til Å. [Oslo]: Kunnskapsforl. ISBN 8257306703.
- ↑ Garborg: Fred, kap. 11
- ↑ Garborg: Fred, kap. 25
- ↑ Garborg: Fred, kap. 14
- ↑ Garborg: Fred, kap. 1
- ↑ «Våpenhandlar og målpionér». Norsk Tidend, nr 5 (november), 2018.