Flagellasjonskapellet

Flagellasjonskapellet (fra latin: Flagellatio = pisking) er et lite kirkebygg i det muslimske kvarter i Gamlebyen i Jerusalem på Via Dolorosa nær Løveporten (også kalt St. Stefansporten), som sammen med vis-a-vis domskapellet i samme gårdsrom danner Korsveiens 2. stasjon.

Bakgrunn og restaurering[rediger | rediger kilde]

Korsfarerne bygde kapellet på 1100-tallet. Etter korsfarertiden ble det en hestestall, senere veververksted, inntil det forfalt fullstendig. Ibrahim Pasja skjenket i 1838 ruinen til den katolske kirke representert ved Kustodiet for Det hellige land ved fransiskanerordenen (O.F.M.) Hertug Max Joseph in Bayern finansierte istandsettelsen av det forfalne kapellet i 1839.^[1] I 1929 ble det hele gjenoppbygd i 1100-tallets stil etter tegninger av Antonio Barluzzi.^[2]

Kirkens arkitektur og utsmykning[rediger | rediger kilde]

Vindusmalerier[rediger | rediger kilde]

Kirken har tre utsmykkede vinduer som i pakt med^[klargjør] Duilio Cambellotti (1876–1960) viser:

Jesus piskes ved martersøylen – innskrift: Tunc ergo apprehendit Pilatus Jesum et flagellavit [Joh 19,1] (Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket.)

Pontius Pilatus, som vasker sine hender i uskyld – innskrift: Innocens ego sum a sanguine iusti huius [Matt 27,24] (Jeg er uskyldig i denne mannens blod)

Barabbas settes fri – innskrift: Tolle hunc et dimitte nobis Barabbam [Luk 23,18] (Bort med ham! Gi oss Barabbas fri!)

Mosaikk i kuppelhvelvingen[rediger | rediger kilde]

Mosaikken i kuppelhvelvingen over alteret viser tornekronen.

Tilliggende forskningssenter[rediger | rediger kilde]

Fransiskanerklosteret ved Flagellasjonskapellet huser Studium Biblicum Franciscanum, det fransiskanske forskningssenteret for bibelsk og arkeologisk forskning.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Kapellets indre
Vindu over alteret: Jesus piskes
Kuppelmosaikk: Tornekronen

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ David Kroyanker (דָּוִד קְרוֹיָאנְקֶר‎), Die Architektur Jerusalems: 3000 Jahre Heilige Stadt, Hubertus von Gemmingen (Übers.), Stuttgart, Berlin et al.: Kohlhammer, 1994, S. 73. ISBN 3-17-013165-6.
↑ Baedeker: Allianz-Reiseführer. Israel-Palästina. 12. Auflage. Baedeker, Ostfildern 2010, ISBN 978-3-8297-1191-3, s. 291.

Autoritetsdata

[1] David Kroyanker (דָּוִד קְרוֹיָאנְקֶר‎), Die Architektur Jerusalems: 3000 Jahre Heilige Stadt, Hubertus von Gemmingen (Übers.), Stuttgart, Berlin et al.: Kohlhammer, 1994, S. 73. ISBN 3-17-013165-6.

[2] Baedeker: Allianz-Reiseführer. Israel-Palästina. 12. Auflage. Baedeker, Ostfildern 2010, ISBN 978-3-8297-1191-3, s. 291.

[1]

[2]