Format: Fotopositiv Dato / Date: 1930 Fotograf / Photographer: Arne Jacobsen Sted / Place: Skradikveita, Trondheim

Google Street View: goo.gl/maps/9smWK4ihWbw

Wikipedia: Veit

Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim Arkivreferanse / Archive reference: A1.S4.P1.BP0009 - Byantikvarens positivsamling

Skradikveita som går fra Prinsens gate og bortover til Geitveita, blir ofte nevnt som byens smaleste veit. Det er ikke tilfelle. Den smaleste ferdselsåre i byen finnes inne på Lademoen. Her har man andre meninger om dimensjoner, og derfor heter denne smale passasje til og med Brodahls "gate". Det er umulig for en barnevogn å komme gjennom øverst oppe i gaten. Skradikveita het omkring 1770 Geitveita, og er et typisk eksempel på vinkelveiter her i byen. Sitt nåværende navn har den fra en mann, som kom hit som svenn ved sukkerraffineriet, som var startet i 1750, og holdt til der E. C. Dahls bryggeri har sitt kjelhus i Erling Skakkes gate. Han het Johan Henrich Schradich, og han kjøpte nr. 3 i veita i året 1777. Gården "Seneppen" er en forvanskning av gårdsnavnet Sør-Nypan, etter en Anders Sør-Nypan. Den tidligere eier av denne gård het Gjertrud Pedersdatter, og hun må ha vært byens første kvinnelige lærerinne. Hun livnærte seg ved å undervise barn i lesing.

At Skradikveita, byens smaleste veit, nå forsvinner, må hilses med glede av alle som noen gang har satt sine ben der. Slumkvarterer som dette bør ikke finnes i en moderne by. Veita hører heller ikke til byens middelalderske gater, men må skrive seg fra slutten av 1600-årene. De to store branner i 1841 og 1842 sparte bebyggelsen mellom Munkegata og Prinsens gate, så enkelte av gårdene i strøket her kan skrive seg fra årene like etter bybrannen i 1708, selvfølgelig ombygget og forandret i tidens løp.

Skradikveita nr. 1, som det er meningen å føre opp igjen på Folkemuseet, er en karakteristisk representant for eldre tiders småfolks eller arbeidsfolks bolighus og fortjener absolutt å bli tatt vare på. Til tross for sitt alderdommelige utseende, er også den atskillig forandret. En beskrivelse fra midten av 1700-årene viser at huset inneholdt stue og kjøkken med kammers innenfor, en byggemåte som også var typisk for Trøndelagsbygdene. I kjøkkenet var grue, med b[...]ggerovn og grøtstensovn i kammerset. Ovenpå var det bare "små mørkloft", så huset siden den gang må være påbygget. Det var tekket med torv og hadde seks fag små, blyinnfattede vinduer. Huset kan følges tilbake til Giertrud Pedersdatter, som døde i 1735. Hun livnærte seg som lærerinne ved å "læse for barn". I 1801 ble anders Seneppen eller Sørnypan eier, og senere har gården gått under navnet "Seneppen".

Den andre av de to eiendommene i Skradikveita, med matr. nr. 3, var opprinnelig nøyaktig lik Seneppen. Den eneste forskjellen var at taktekkingen her var sten. Mellom årene 1777 og 1789 eides den av Johan Henrik Schradik, som har gitt veita sitt navn. Tidligere het den alltid Geitveita i likhet med navnet på veita den munnet ut i. Johan Schradik var tysker og kom like før 1770 som svenn til sukkerraffinaderiet eller som en sa, Sukkerhuset i Erling Skakkes gate. I 1771 kjøpte han et lite hus på Bakklandet og ble samme år gift med Margrete Nicolai-datter Ranum. Seks år senere kjøpte han så dette huset i dette strøket som den gang het Geitveita. Ved nyttårstid 1789 avtalte han med Gjermund Jensen å selge huset til ham. Årsaken var at Johan skulle reise tilbake til hjemlandet, kanskje for å prøve å bedre sine kår. Han kom dog ikke lengre enn til Kristiansund hvor han døde den 25. januar og etterlot familien som var blitt i Trondheim, i ytterste fattigdom.

HENRY BERG