Felix Hartmann

Felix Hartmann

Felix Hartmann (født 30. september 1893, død 8. mars 1974) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.

Hartmanns foreldre var født tyske og faren var tysk generalkonsul i Norge. Under første verdenskrig deltok han på øst- og vestfronten, på tysk side. Han fikk jernkorset av første klasse.

Etter første verdenskrig deltok han i stiftelsen av Norske Krigsveteraners Forbund. Dette skal ha ført til opprettelsen av Det Internasjonale Veteranforbundet, som Hartmann en periode var leder av.

Under andre verdenskrig ble han medlem av Hirden og Waffen-SS. Han oppnådde graden Sturmbannführer, tilsvarende major. Han kan ha vært involvert i utryddelse av jøder og partisaner i Belarus.

Under landssvikoppgjøret ble han i 1948 dømt til 12 års tvangsarbeid. Han ble i lagmannsretten dømt til livsvarig tvangsarbeid, men Høyesterett satte ned frihetsstraffen til 12 år.

Han var gift med Else Hartmann, som begikk selvmord sammen med sin elsker (politimannen og angiveren Kirsebom) noen uker etter krigens slutt.

Han drev næringsvirksomhet i Felix Hartmann A/S inntil sin død i 1974.

Referanser

Hans Jüttner, Vidkun Quisling, Paul Wegener (foran) og Felix Hartmann (bak til høyre) i treningsleiren Fallingbostel ti mil sør for Hamburg 3. oktober 1941 da over 300 frontkjempere i «Viken Bataljon» av Den norske Legion avla ed til Hitler og ble med i tyskernes Wehrmacht. Felix Hartmann arbeidet for SD ved Minsk i Belarus fra 1942, der Hartmanns sjef var ansvarlig for at 55 000 jøder ble likvidert på bare ti uker.

Autoritetsdata