Fairuz

Fairuz

Fairuz (Nouhad Haddad) med moren i Beirut, 1945.

Fairuz i 1946.

Fairuz (فيروز, Fairūz, ofte også Fairouz; født 21. november 1935 i Jabal al-Arz i Libanon), født som Nuhad Haddad نهاد حداد [Nuhād Ḥaddād] er en libanesisk sangerinne.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun er født av et foreldrepar som var kristne, henholdsvis maronittisk mor og syrisk-ortodoks far. Hun opptrådte i sin tid mye i filmer og på teater. Hun kalles «den libanesiske nasjons mor». Hun flyttet i 1935 med sin familie til Beirut og vokste opp i gaten Zuqaq el Blatt. Hennes sangtalent ble oppdaget på skolen da hun var om lag ti år gammel.

Karriere

Sammen med Mansour-brødrene og med 'Assy Rahbani (hennes senere ektemann) ble hun pioner for en ny musikkbevegelse i Libanon, som lot seg inspirere av latinamerikanske forbilder og som fjernet seg fra den egyptiske innflytelse.

Hennes første store fremtreden kom i 1957, og hun ble raskt meget berømt. På 1960-tallet ble det skrevet hundrevis av sanger for henne, mange til bruk i operetter og mange i tre kinofilmer.

I 1969 ble Fairuzs sanger i en tid forbudt fremført i libanesiske radiostasjoner, fordi hun hadde nektet å synge på en privat konsert til ære for den algeriske president Houari Boumedienne. Dette tjente bare til å øke hennes popularitet. Fairuz gjorde det klart hun var villig til å synge for publikum i alle land og områder, men aldri for enkeltpersoner.

Da hun giftet seg med Assy Rahbani, konverterte hun til den gresk-ortodokse (melkittiske) kirke. Hun er mor til Rima Rahbani.

Fairuz synger gjerne for å beskrive sitt lands skjønnhet, fred og frihet. Dette er særlig fremme i hennes sang «Tetloj El Dini», der hun synger «Taljak El Mahabbi ou Shamsak El Herreye» (Kjærligheten er i Libanons snø, og friheten i Libanons sol). Hvert år til Langfredag har hun gjort det til en tradisjon å synge etter gresk-ortodoks eller maronittisk liturgisk tradisjon i forskjellige kirker rundt om i landet, og særlig i forlatte kirker (gamle som trenger renovasjon).

Hun har også vært med på musicals og operetter.

Litteratur

• Ines Weinrich: Fayrūz und die Brüder Raḥbānī. Musik, Moderne und Nation im Libanon, Ergon Verlag, Würzburg 2006, ISBN 3-89913-538-5

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Fairuz Discography & Music
• Fairuz in the New York Times

Autoritetsdata