Fagerfredløs
| Fagerfredløs | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lysimachia punctata L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| fagerfredløs[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Blomsterplanter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Lyngordenen | ||
| Familie | Nøkleblomfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig terreng | ||
| Utbredelse: | Tyrkia og Syd-Europa | ||
Fagerfredløs (Lysimachia punctata) er en flerårig plante i fredløsslekten av fredløsfamilien, som kan bli opp til 70 cm høy.[3] Den har gule blomster med fem halvveis klokkedannende kronblad, som innerst i blomsterbunnen er oransje-rød. Blomstene sitter i de øverste bladhjørnene samt oppover hele toppen av stilken.
Bladene er mørk grønne, spisse og relativt slanke og lange, og står ofte to og to i en krans om stengelen. Fagerfredløs trives som hageplante og i fuktig mark i skogsbryn og på myr og enger. Den vokser hovedsakelig på Østlandet.
I Norge er fagerfredløs en fremmedart med stort invasjonspotensiale, vurdert til svært høy risiko i Artsdatabanken.[2]
Fagerfredløs likner mye på fredløs (Lysimachia vulgaris), men fagerfredløs har mer bladfylte blomsterkranser med blader hele veien opp parallelt med blomstene helt til topps i stilken. Den har også svartprikkede undersider på bladene. Bladene er også mer slankt lansettformede enn hos fredløs.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ↑ 2,0 2,1 Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for fagerfredløs Lysimachia punctata som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 12. september 2023.
- ↑ Lysimachia punctata, Nordisk illustreret Havebrugsleksikon
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata