Fabelvesen

Plansjen fra 1806 som viser blant annet fabelvesnene griff og faun. Illustrasjonen er hentet fra *Bilderbuch für Kinder*, et tysk billedleksikon for barn utgitt i månedlige deler av forelggeren J. F. Bertuch mellom 1790 og 1830.

Fabelvesen, fabeldyr eller fabelfolk er dyr, fugler, menneskelignende eller andre vesen som hører hjemme i forskjellige mytiske virkeligheter, men som ikke finnes i den virkelige naturen.

De spiller en viktig rolle i fabler, sagn, eventyr, myter, litteratur, kunst, allegorier, grafiske figurer, symboler, våpenskjold og andre sammenhenger. I mange religioner har gudene trekk både fra dyr eller fugler og mennesker. Dette finnes blant annet i den gamle egyptiske gudelære, hvor kroppen er menneskelig, hodet fra dyr eller fugl, og hodeplagget er det som symboliserer guddommen. Dette finnes også igjen i gresk mytologi med kentaurer, Minotaurus og Medusa.

Eksempler på fabelvesen er basilisk, sfinks, dobbeltørn, drage, griff, hulder, enhjørning, kentaur, linnorm, seraf, sirene, troll, vampyr, gnom, gargoyle. Hvert av disse vesenene er tillagt symbolsk betydning som skifter noe i tid og rom.Noen fabeldyr, for eksempel draugen og seljordsormen har sitt opphav i tradisjonelle myter, som folk i tidligere tider virkelig har trodd på. Andre fabeldyr, for eksempel basilisken og påskeharen har sitt opphav i virkelig eksisterende vesener, som har blitt omspunnet av myter.

Alle levende vesener brukt som allegoriske, grafiske og heraldiske figurer, kan i en viss forstand sies å være fabelvesener, fordi de blir framstilt og stilisert annerledes enn i naturalistiske gjengivelser.

For ateister vil en rekke vesener i religiøse skrifter være å forstå som fabelvesener, så som gud, djevel, demoner og engler.

Fabeldyrene har fått ny aktualitet i en rekke moderne barne- og ungdomslitteratur i fantasy-genren, som blant annet omfatter bøkene om Harry Potter av Joanne Kathleen Rowling og bøkene om Artemis Fowl av Eoin Colfer, foruten bøkene om Xanth av Piers Anthony.

Det greskpråklige verket Physiologus, som antakelig opprinnelig ble skrevet i Alexandria på 100-tallet, er en tidligkristen «naturhistorisk» beskrivelse av den religiøse dyresymbolikken. Denne samlingen har vært med på å påvirke seinere forestillinger om fabelvesener, ikke minst i middelalderens bestiarier.

Fabel- og sagnvesener[rediger | rediger kilde]

Oversikten under bygger på inndelingen i Bengt Holbek og Iørn Piøs Fabeldyr og sagnfolk (Politikens forlag, København, 1967). De fleste fabelskikkelsene her er hentet fra europeisk folketro og forestillingsverden.