Erling Storrusten

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Erling Storrusten

Erling Storrusten (født 28. september 1923 på Tretten, død 10. juni 2018[1]) var en norsk forretningsmann og reiselivsmann.

Storrusten vokste opp på farens arbeidssted på Brennhaug stasjon og fullførte examen artium på Lillehammer skole i 1943. Under krigen deltok han i motstandsbevegelsen som kurér for Milorg i deres 23. distrikt i Gudbrandsdalen og spion for XU med fokus på Wehrmachts militære hovedkvarter på Lillehammer.[2] I mars 1945 ble han tvunget til å flykte til Sverige via Engerdal.[3] I 1946 ble Storrusten ansatt som assistent i trafikkavdelingen hos Det Norske Luftfartselskap (DNL). Han gikk videre til planleggingsavdelingen i 1947, og ble forfremmet til bookingsjef hos DNL i 1948. Han ble med i selskapsfusjonen over til Scandinavian Airlines System (SAS) og fortsatte som bookingsjef først i København i 1949, og deretter i Stockholm i 1950.[4] I 1954 ble han sjef for salgsopplæring, og deretter distriktsjef i SAS for Kairo og Libya i 1958.[5]

I 1960 ble Storrusten ansatt som kontorsjef hos Landslaget for Reiselivet i Norge, før han i perioden 1963 til 1970 fungerte som administrerende direktør. Fra 1971 til 1984 var han administrerende direktør i Norges Automobil-Forbund (NAF), med en medlemsmasse som doblet seg under hans ledelse fra drøyt 200 000 medlemmer i 1971 til 400 000 medlemmer i 1979. Storrusten var med på å bygge opp NAF som en slagkraftig forbrukerorganisasjon med produkter og tjenester som bilistene selv etterspurte. Etter at han gikk av som direktør for NAF ble han redaktør av NAFs veibok.[6][7]

Storrusten mottok Deltagermedaljen.[8] I 1983 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[9]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Hurtigruten - verdens vakreste sjøreise. Hurtigruten ved Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskap. Narvik, 1994. ISBN 82-993154-0-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Dødsannonse Aftenposten 13. juni s. 36
  2. ↑ Sæter, Einar (2007) [1995]. XU. I hemmeleg teneste 1940–1945. Oslo: Det norske Samlaget. s. 283. ISBN 978-82-521-6998-0. 
  3. ↑ «Hans reddet meg fra Gestapo». Østlendingen. Besøkt 23. januar 2015. 
  4. ↑ Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Storrusten, Erling». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 534. ISBN 82-03-04887-0. 
  5. ↑ «Intervju med Erling Storrusten». Norsk Reiselivsmuseum. Arkivert fra originalen 23. januar 2015. Besøkt 23. januar 2015. 
  6. ↑ Evensen, Knut Harald. «Erling Storrusten». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  7. ↑ Godal, Anne Marit (red.). «Erling Storrusten». Store norske leksikon. Oslo: Norsk nettleksikon. 
  8. ↑ Aftenposten, morgenutgaven 28. september 2008, del 2, s. 21.
  9. ↑ Tildelinger av ordener og medaljer, Kongehuset. Lest 12. mars 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Erling_Storrusten&oldid=132161»