Ekeberg gård (Oslo)
| Ekeberg gård (Oslo) |
|---|
Ekeberg gård (gnr 151) også omtalt som Store Ekeberg, Stamhuset Ekeberg og Ekeberg hovedgård er en av urgårdene i Oslo-området. Det er nylig avdekket rundt 3.000 år gamle hustufter på Ekeberg gård. Fra gammelt av har gården hett Eikaberg med alternative skrivemåter som Egeberg, Eegeberg, Eikeberg, Ekeber og Ekeberg.[1] Betegnelsen «Store Ekeberg» er trolig brukt for å skille den fra «Lille Ekeberg», en plass/gård noe lenger øst i området som også omtales som «Egeberg» o.l. i kildematerialet. I dag er Ekeberg gård mest kjent som Ekeberg hovedgård. Lokalt blir den i dagligtale omtalt som «hovedgården».
Gårdsanlegget ble plassert nærmest balanserende på toppen av den nordvendte Ekebergskrenten. Det siste uthuset på gården ble revet i forbindelse med anlegget av Ekeberg camping i 1964. Våningshuset fra 1771/1777, som står noen få meter inn på Ekebergplatået, er fredet.
Arkeologiske funn i området tyder på høy alder. Like sørvest for gårdens våningshus er det registrert et gravfelt fra jernalderen. Det er dessuten gjort helleristningsfunn i området rundt hovedbølet. Oslos eneste veideristning er fra eldre steinalder[2][3][4] og ble risset inn et par hundre meter vest for dagens hovedbøl, det vil si ved Kongsveien like ovenfor sjømannsskolen i et område der det også finnes skålgroper, båtgraver og andre oldtidsfunn.[5]
I 1582 ble Ekeberg gård med inn- og utmark utlagt til bymark. Snaue 200 år seinere, i 1778, ble gården solgt av kongen til S.A. Røhrt som gjorde den til stamhus i 1781. Jf. lov av 21. desember 2005 om oppløsning av stamhuset Ekeberg og kgl.res. av samme dato, opphørte stamhuset pr. 1. januar 2006.
I dag eies gården av Oslo kommune.
På sitt største var Ekeberg gård rundt 1.700 mål.
Husmannsplasser[rediger | rediger kilde]
I siste halvdel av 1800-tallet hadde Ekeberg 16 husmannsplasser og utleide løkker[6] med navn som England, Tempelet, Utsikten, Brannfjell, Morteløkka og Nordjordet har opprinnelig vært del av Ekeberg hovedgård. Her kan det tillegges at når kildene oppgir Egeberg-eie, Egeberg-eye, Egeberg-eje o.l., dreier det seg om husmannsplasser under hovedgården. Her må det også legges til at forveksling med husmannsplasser nær Lille Ekeberg forekommer. F.eks omtales bruket Svingen som «Egeberg-eie» med referanse til Munkebråten/Lille Ekeberg, men Svingen var eid av Oslo hospital og solgt i 1829.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Ekeberg gård i kveldslys. Foto: Roman Cieslak (2019)
-
Ekeberg gård i kveldslys. Foto: Roman Cieslak (2019)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jarnøy, Dag: Stamhuset Ekeberg Hovedgård; i gode, men mest dårlige tider, Oslo 2003
- ↑ «Helleristningene på Ekeberg». Visit Oslo. Besøkt 5. november 2023.
- ↑ «En gang i tiden var det villsvin i Oslo « Oslo - gjennom mine øyne». asofrim.com. Besøkt 5. november 2023.
- ↑ «Rock carvings at Ekeberg». www.visitnorway.com. Besøkt 5. november 2023.
- ↑ «Helleristninger». oslobyleksikon.no. Oslo Byleksikon. Besøkt 5. november 2023.
- ↑ «Ekeberg gård». oslobyleksikon.no. Oslo Byleksikon. Besøkt 5. november 2023.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Blf om Ekeberg hovedgård Arkivert 27. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- www.ager.no om Ekeberg gård
- Namdalsavisa om restaureringa av våningshuset på Ekeberg gård
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jarnøy, Dag. Stamhuset Ekeberg Hovedgård; i gode, men mest dårlige tider, Oslo 2003