Egil Rian
| Egil Rian | |||
|---|---|---|---|
 |
Egil Rian (1904–1982) var en norsk lege. Han spilte en sentral rolle i okkupasjonsregimets tvangssteriliseringspolitikk under andre verdenskrig. Rian var blant annet med på å forberede naziregimets steriliseringslov, medlem av Steriliseringsrådet og for en periode knyttet til den sentrale helseadministrasjonen. Han ble ansatt som overlege på Reitgjerdet sykehus i 1938, året etter som sykehusets direktør. Han var samtidig direktør for Kriminalasylet i Trondheim.
I 1935 ble Egil Rian medlem av Nasjonal Samling (NS), Quislings tyskvennlige fascistparti før og under krigen,[1] og han støttet nazistenes syn på menneskeraser og «rasehygiene».[2]
Fra 1941 til 1943 var Rian sjef for sinnssykekontoret i helseavdelingen i Innenriksdepartementet.[1] Der gikk han inn for at sinnssyke måtte befris fra et meningsløst liv.[1] Rian hevdet at minst tolv prosent av Norges befolkning var «defekte mennesker». I denne gruppen regnet han åndssvake, sinnssyke, epiletikere, arvelig betinget døvhet og blindhet, asosiale, psykopater, sinker, vaneforbrytere, løsgjengere og liknende.
I landssvikoppgjøret ble han dømt til tre måneders frihetsstraff i 1946. Dommen ble mild fordi han hadde forsøkt å stanse lærerdeportasjonen i 1942.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Aftenposten 3. januar 2009: NS ville sterilisere hver 10. nordmann
- ↑ Sverre Kvassnes, Egil Rian og Sigurd Saxlund (1944). Slekt og individ. Oslo: Centralforlaget. s. 31–71.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- NS Månedshefte august 1944 (utgitt 15. august av NS opplæringsavdeling)
- Gogstad, A.: Helsestellet under hakekorset, 1991.
- Sørensen, Ø.: Solkors og solidaritet, 1991.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Quislingutstillinga
- Egil Rian hos NorgesLexi
- «NS ville sterilisere hver 10. nordmann», Aftenposten 3. januar 2009