Karragenan
Karragenan er et finmalt pulver som er produsert av rødalger. Stoffet er i næringsmiddelteknologien brukt som fortykningsmiddel og stabilisator i blant annet iskrem, sjokolademelk og ferdigproduserte puddingdesserter, og har egenskapen at det danner gelé når det blandes med melk. I produkter med redusert innhold av fett kan karragenan tilsettes for å gjøre konsistensen saftigere, for eksempel i produkter som pølser og leverpostei. E-nummeret til stoffet er E407.[1][2]
Karragenan har intet næringsinnhold. Kjemisk er det et heterogent polysakkarid bygd opp av de enkle sukkerartene D-galaktose og 3,6-anhydro-D-galaktose.
Helseeffekter[rediger | rediger kilde]
Basert på den samlede forskning har EFSA og Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert stoffet som trygt for konsumering.[3][4][5]
Karragenan har i små enkeltstudier blitt koblet til dannelse av betennelse i tykktarmen.[6][7] Forskningen har blitt kritisert for svakheter i design, og funnene har ikke blitt bekreftet i store studier.[8][9] Mattilsynet har derfor opprettholdt sin vurdering om at karragenan er trygt.[10] Likevel har matvareprodusenter etter press fra engstelige forbrukere fjernet tilsetningsstoffet fra sine produkter.[11][12]
I en studie på mus har man sett at karragenan i store doser kan ha en immundempende effekt, noe som vurderes som et potensial for medisinsk bruk.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «karragenan». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. oktober 2018.
- ↑ «karragenan». Store norske leksikon. Besøkt 15. oktober 2018.
- ↑ «Re‐evaluation of carrageenan (E 407) and processed Eucheuma seaweed (E 407a) as food additives». EFSA. 26. april 2018.
- ↑ Opinion of the Scientific Committee on Food on Carrageenan (2003) [1] s. 5
- ↑ «Karragenan – är det farligt eller inte?». metro.se. Arkivert fra originalen 16. oktober 2018. Besøkt 16. oktober 2018.
- ↑ Lua-feil i Modul:Cite_Q, linje 13: attempt to index a nil value.
- ↑ Lua-feil i Modul:Cite_Q, linje 13: attempt to index a nil value.
- ↑ «A Critical Review of “A randomized trial of the effects of the no-carrageenan diet on ulcerative colitis disease activity (Nutr. Healthy Aging. 2017; 4(2): 181–192).”». J Popul Ther Clin Pharmacol..
- ↑ «Revisiting the carrageenan controversy: do we really understand the digestive fate and safety of carrageenan in our foods?». Food Funct..
- ↑ «Advarer mot kakaomelk på skolen: – Hva betyr vel risikoen for tarminflammasjon hos barna hvis Tine får mer penger i kassa?». Dagsavisen. 13. juni 2022.
- ↑ «Tine kutter omstridt e-stoff i skolemelk». Dagsavisen. 17. juni 2022.
- ↑ «Fjerner omstridt tilsetningsstoff: – Vi ønsker å være føre var». NRK. 14. august 2022.
- ↑ «Tilsetningsstoff påvirket immunsystemet hos mus». forskning.no. 10. januar 2021.