Dokkaelva (Hof)
| Dokkaelva | |||
|---|---|---|---|
| Vassåsvassdraget | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestfold | ||
| Kommune | Holmestrand | ||
| Lengde hovedløp | 0,45 km[1] | ||
| Lengde totalt | 13,8 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 39,15 km²[2] | ||
| Start | Dokkatjern | ||
| – Høyde | 66 moh. | ||
| – Koord. | 59°30′40″N 10°05′32″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| Fjerneste kilde | Snippane | ||
| – Høyde | 290 moh. | ||
| – Koord. | 59°25′47″N 10°04′17″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| – Vannstreng | Obekken - Lønnsløken - Løken - Dokkaelva | ||
| Munning | Rønnebergdammen | ||
| – Høyde | 62 moh. | ||
| – Koord. | 59°30′52″N 10°05′44″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
Dokkaelva er en kunstig utsprengt elv i Holmestrand kommune. Den er 450 meter lang og renner fra Dokkatjern til Rønnebergdammen i Lianelva, 1,5 kilometer vest for Sundbyfoss. Den har siden 1959 dannet nederste del av Vassåsvassdraget. Før det rant elva Løken ut i Lianelva ved Haslestad, vest for det nåværende industriområdet til Haslestad bruk.[3]
Fra Dokkatjern passerer Dokkaelva under fylkesvei 312, også kalt Grenneslinna, og følger en boligvei på sin høyre side før den møter på fylkesvei 32 også kalt Hvittingfossveien på denne strekningen. Dokkaelva renner ut i Lianelva, like før denne renner ut i Rønnebergdammen.
Vassåsvassdraget[rediger | rediger kilde]
Vassdraget har utspring på østsiden av Snippane, nordvest for Vivestad i Tønsberg kommune. En rekke små bekker samles etterhvert til Obekken i nord og Stokkebekken i sør. De to bekkene renner mot øst og møtes mellom gårdene O og Stokke, og etter samløpet kalles elva Lønnsløken og passerer gjennom strykene i Kvennefossen.[4] I dette området var det tidligere betydelig virksomhet langs elva, og på et kart fra 1822 er det tegnet inn fire bruk ved Stokke – Søndre O, i tillegg til to langs Obekken ved Orrevål.[5]
Ved gården Løn snur elva mot nord og fortsetter gjennom tre mindre innsjøer; Bergsvannet, Eikenesvannet og Grennesvannet. Fra Grennesvannet renner Løken videre mot nord til Dokkatjern, og deretter altså som Dokkaelva ned til Rønnebergdammen. Elva har flere mindre sidebekker: Myrvollbekken fra vest i Lønnsløken, en bekk fra Åkerholt fra vest i Bergsvannet, en bekk fra Ådalen fra øst i Eikenesvannet, og Hostvedtbekken fra vest i Grennesvannet.[1]
Frem til rundt 1920–25 ble det fløtet tømmer langs Vassåsvassdraget til sagbruket ved Haslestad. Fløtingen foregikk ved at tømmer fra skogene i Vivestad ble fraktet med hest til sørenden av Bergsvannet. Over innsjøene ble tømmeret lenket sammen til lenser og slept med båt, mens det i elvestrekningene ble løsfløtet.[6]
Fra Løn til Dokkatjern har Vassåsvassdraget svært lite fall, bare noen få meter, noe som også reflekteres i elvenavnet Løken (NAOB: «løk» – dyp bekk med svak strøm)[7]. I løpet av de siste hundre år har det vært gjennomført omfattende senknings-, utrettings- og forebyggingsarbeid i hele vassdraget, med flomsikring og innvinning av jordbruksland som formål. I 1908 søkte 29 grunneiere om tillatelse til senking av Vassåsvassdraget etter en plan utarbeidet av landbruksingeniør Sverdrup, men denne planen ble motarbeidet av bruk lenger ned i Eikerenvassdraget som var bekymret for sine egne vanninteresser. I 1915 ble det gjennom kongelig resolusjon gitt tillatelse til senkning i henhold til Vassdragsloven av 1887. Den første senkingen ble gjennomført mellom 1918 og 1922, fra Løkens munning i Lianelva ved Haslestad til Bergsvannet i Vassås, senere forlenget til Årvoll (Orrevål) bru i Vivestad. Tiltaket var imidlertid ikke tilstrekkelig til å hindre at ei flomsterk Lianelv presset vann inn i Løken og forårsaket flom oppover det fallsvake Vassåsvassdraget. I 1946 ble det lagt fram en plan for sprenging av et nytt elveløp, en 450 meter lang kanal fra Dokkatjern og direkte ned i Rønnebergdammen. Dette var et stort prosjekt som ble påbegynt i 1957 og fullført i 1959 med åpningen av den nye Dokkaelva.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. juni 2025
- ↑ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Målt med «Tegneverktøy – Areal». Besøkt 18. juni 2025
- ↑ 3,0 3,1 Ole Bertil Grennæs (20. november 2012). «Registrering av kulturminner i Hof kommune: Vassåsvassdragets senkingslag» (PDF). hofhistorielag.com. Hof historielag. Besøkt 8. juni 2025.
- ↑ Øvre del av Vassåsvassdraget på Norgeskart.no fra Statens kartverk, besøkt 18. juni 2025
- ↑ Axel Haugan. «Rusletur på gamle veier i Vivestad» (PDF). Ramnesiana 1993. Ramnes historielag. s. 41. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2018. Besøkt 18. juni 2025.
- ↑ Bjarne Gran. «Tømmerfløting i Ramnes (avsnittet: Anders A. Aarvold (født 1908) og Olai Vivestad (født 1911).» (PDF). Ramnesiana 1991. Ramnes historielag. s. 50. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 18. juni 2025.
- ↑ «Løk». naob.no. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Besøkt 18. juni 2025.