Dmitrij Utkin
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
![]() | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Dmitrij Utkin |
---|
Dmitrij Valerjevitsj Utkin (russisk: Дмитрий Валерьевич Уткин, født 1970, antatt død 23. august 2023 i Tver Oblast) er en russisk paramilitær med bakgrunn fra spesialstyrkene (Spetsnaz) i GRU, hvor han tjenestegjorde som oberstløytnant.[1] Han påstås å ha grunnlagt Wagnergruppen med sitt eget kallesignal, Wagner.[2][3][4][5][6] Utkin har mottatt fire tapperhetsmedaljer fra Russland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dmitrij Utkin ble født i en jødisk familie i Sibir i byen Asbest i Sverdlovsk oblast, den gang Russiske SFSR i Sovjetunionen.[7][8]
Han giftet seg med Elena Sjtjejerbinina, men paret skiltes tidlig på 2000-tallet.[9]
Politiske synspunkter[rediger | rediger kilde]
Den Latvia-baserte avisa Meduza påstår at Utkin hadde sympati for Nazityskland, og den britiske avisa NationalWorld mente at han var nynazist. I 2021 dukket det opp bilder av Utkin som angivelig viste Waffen-SS-krage og tatoveringer av Reichsadlerørnen på halsen og på brystet.[10][11][12].[trenger bedre kilde]
I tillegg har flere fremtredende medlemmer av Wagner-gruppen blitt fotografert eller registrert i naziuniformer eller deltatt i rekonstruksjoner av hendelser under andre verdenskrig[13]
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Russland og Det slaviske korps[rediger | rediger kilde]
Utkin tjenestegjorde som sjef for for 700. SPETSNAZ-gruppe underlagt 2. spetsnazbrigade tilhørende Hoveddirektoratet for generalstaben i Russland (GRU), stasjonert i Petsjory i Pskov oblast, fram til 2013.[14][15] Etter å ha trukket seg fra denne tjenesten sluttet han seg til Det slaviske korps, og kjempet for Syrias president Bashar al-Assad under borgerkrigen i Syria i 2013, men vendte senere tilbake til Moskva.[16]
Sanksjoner på grunn av Wagnergruppens virksomhet[rediger | rediger kilde]
I juni 2017 innførte USA sanksjoner mot Utkin som utpekt leder for Wagnergruppen.[17] I desember 2021 innførte Rådet for Den europeiske union restriksjoner for Utkin og en rekke andre personer som hadde med Wagnergruppen å gjøre.[18] Utkin ble tilagt ansvar for «alvorlge brudd [mot menneskelige rettigheter] begått av denne gruppen, blant annet tortur og utenoomrettslife henrettelser, og drap».[19][20]
Han ble ilagt sanksjoner av styresmaktene i New Zealand[21] og Storbritannia i samband medf Russlands invasjon av Ukraina.[22]
Dmitrij Utkin omkom den 23. august 2023 i en flystyrt over Tver oblast på vei fra Moskva til Sankt Petersburg.[23]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dettmer, Jamie. «Mercenary Says Kremlin's Wagner Group Recruiting Inexperienced Fighters». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ Sukhankin, Sergej. «Russian PMCs in the Syrian Civil War: From Slavonic Corps to Wagner Group and Beyond». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ «Wagner, shadowy Russian military group, 'fighting in Libya'». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ Rabin, Alexander. «Diplomacy and Dividends: Who Really Controls the Wagner Grup». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ Rondeaux, Candace. «Tracing Wagner's Roots». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ Rondeaux, Candace. «Forward Operations: From Deir Ezzor to Donbas and Back Again». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ «Уткин Дмитрий Валерьевич».
- ↑ «СБУ назвала всех "вагнеровцев" на фото с Путиным в Кремле». Arkivert fra originalen 27. mars 2022. Besøkt 29. april 2022.
- ↑ Zubov, Gennadij. «WSJ: США пригрозили санкциями российскому союзнику в Ливии Хафтару за захват нефтяных месторождений бойцами "ЧВК Вагнера"». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ Tunis, Samer al-Atrush. «Russia's Wagner mercenaries calls the shots in fight for control of Libya». The Times (på English). ISSN 0140-0460. Besøkt 23. mars 2022.
- ↑ «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 1. mars 2022.
- ↑ «The secretive Russian mercenaries 'ordered to kill' Ukraine's president». Besøkt 1. mars 2022.
- ↑ «Neonacizmas Rusijos samdinių tarpe1språk=lt».
- ↑ «Они сражались за Пальмиру». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ «"Фонтанка» нашла двух российских наемников, подозреваемых в убийстве дезертира в Сирии. Один из них служил в спецназе с главой ЧВК «Вагнер"». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ «Путин принимал в Кремле командира российских наемников. Что о нем известно?». Besøkt 7. april 2021.
- ↑ «США ввели санкции против ЧВК "Вагнер"». RIA Novosti (på русский). 20. juni 2017. Besøkt 28. januar 2023.
- ↑ «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO. 13. desember 2021. Besøkt 28. januar 2023.
- ↑ «EU slaps sanctions on Russian mercenary group Wagner». POLITICO (på English). 13. desember 2021. Arkivert fra originalen 13. desember 2021. Besøkt 15. desember 2021.
- ↑ «EUR-Lex - 32021R2195 - EN - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu (på English). Arkivert fra originalen 14. mai 2022. Besøkt 15. desember 2021.
- ↑ «Russia Sanctions Regulations 2022». New Zealand Legislation. Arkivert fra originalen 28. november 2022. Besøkt 11. februar 2023.
- ↑ «Consolidated list of financial sanctions targets in the UK» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 14. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ↑ «JUST NU: Prigozjins privatjet i krasch – alla ombord döda». www.expressen.se (på svenska). 23. august 2023. Besøkt 23. august 2023.