Costa-Gavras
| Costa-Gavras |
|---|
Konstantínos Gavrás (gresk Κωνσταντίνος Γαβράς), kalt Costa-Gavras (Κώστας Γαβράς, født 12. februar 1933 i Loutra-Iraias (Arkadia) i Hellas) er en gresk-fransk filmregissør.
Han er kjent for filmer som både er underholdende og har et politisk budskap. Han har vunnet flere internasjonale priser, i 1982 fikk han Gullpalmen i Cannes for Savnet (Missing). Costa-Gavras var jurypresident ved den 58. internasjonale filmfestivalen i Berlin i 2008.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Costa-Gavras’ far var regjeringsembedsmann som hadde bakgrunn i den kommunistisk pregede motstand mo den tyske okkupasjon under annen verdenskrig. I 1945 flyttet familien til Athen, før faren mistet sitt atbeidssted ved utbruddet av den greske borgerkrig i 1946.[1]
Costa-Gavras utvandret i 1954 til Frankrike, etter at han ikke fikk noen studieplass i hjemlandet. I 1956 ble han fransk statsborger. Han begynte på et studium innen sammenlignende litteraturvitenskap ved Sorbonne i Paris, og ble samtidig fortrolig med en rekke krevende filmer ved det private filminstitutt Cinémathèque française, og gikk over til Institut des hautes études cinématographiques. Der fikk han diplom i regi og filmproduksjon.[1]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Costa-Gavras debuterte i 1965 med Sovevognsmordet, en lettvekts kriminalhistorie ombord på et tog. Hans tredje film, Z (1969), ble hans gjennombrudd. Det er en spennende politisk thriller og den vant en Oscar for beste utenlandske film samt Juryprisen ved filmfestivalen i Cannes. Han fulgte så opp med flere meget spennende politiske thrillers i 1970-årene, blant andre de meget brutale og realistiske terroristskildringene Gislene er vårt våpen (1972) og Med kald beregning (1975). Denne tematikk kulminerte så i Savnet (1982), som vant Gullpalmen i Cannes. I denne film skildrer han hendelser under militærkuppet i Chile i 1973.
Han tilbragte midten av 1980-tallet i Hollywood og gjorde da et par halvveis vellykkede filmer, blant annet Forrådt (1988), som sannsynligvis er hans mest sette film.
I 1989 spilte han så Spilledåsen, hans tilbakevenden til den politiske thrilleren såvel som til Frankrike. Denne ble meget fremgangsrik og vant Gullbjørnen i Berlin.
Politisk kontroversielle filmer[rediger | rediger kilde]
I 1972 ble den planlagte premiærevisningen av Costa-Gavras' film Gislene er vårt våpen ved det føderalt finansierte John F. Kennedy Arts Center i Washington innstilt. Filmen handler om en amerikansk ambassadetjenestemann, spilt av Yves Montand, som kidnappes av den uruguayanske geriljabevegelsen Tupamaros. Geriljaen forsøker å få tjenestemannen utvekslet mot tilfangetatte tupamarosmedlemmer, men Uruguays regjering, med støtte fra USA, nekter, og mannen blir drept. Visningen ble stanset fordi filmen hadde virkelighetsbakgrunn. Tjenestemannen het Dan Mitrione og var CIA-ansatt torturekspert.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 2019 ble han utnevnt til kommandør av Æreslegionen.[2]
Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1965: Sovevognsmordet
- 1966: Den trettende fangen
- 1969: Z
- 1970: Tilståelsen
- 1973: Gislene er vårt våpen
- 1975: Med kald beregning
- 1982: Savnet
- 1983: Hanna K.
- 1985: Spioner som oss (cameo)
- 1986: Familiebande i luksusklasse
- 1988: Forrådt
- 1989: Spilledåsen
- 1993: La Petite Apocalypse
- 1995: Lumière og kompani
- 1997: Mad City
- 2002: Amen
- 2005: The Ax (Le Couperet)
- 2009: Vest for Eden (Eden à l'ouest)
- 2012: Le Capital
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 Costa-Gavra. In: Internationales Biographisches Archiv 46/2009 av 10. november 2009 (lest via Munzinger Online).
- ↑ «La promotion du 14 juillet de la Légion d’honneur distingue 423 personnes» (PDF) (pressemelding). Grande Chancellerie de la Légion d'honneur. 14. juli 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata